Mors kokebokHovde 1937
← forrige387 av 388neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Lyn - kake

BakstKaker
Lyn - kake, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 202. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

150 g „Per“ margarin 3 dl. sukker 3 egg Revet skall a en sitron 3 dl Gullkronen hvetemel
Bland alt i en bolle og rør det sammen ca. 5 min. Hell røren i en liten, smurt langpanne og stek den ved 200° ca. 15 min. Ta den ut av pannen når den er litt avkjølet. Ha på melisglasur og skjær den i små firkanter el. spisser før glassuren stivner. Strø på hakket sukat.

En fjerde hånd: jevn, loddrett og tydelig yngre skrift med tynn, mørk penn, uten de lange nedhengene som preger de andre hendene. Sidetallet «202» står øverst midt på siden med blyant. To oppskrifter: Lyn - kake. øverst, Havre pletter fra midten; Havre pletter er skrevet med samme hånd som s198–s199 og s201, ikke med denne. Ingen av overskriftene er understreket. Ingrediensene står i venstre spalte og framgangsmåten i høyre, med en klamme imellom; de fire siste linjene i framgangsmåten går over hele sidebredden under ingredienslisten. Oppskriften nevner varemerker — «Per» margarin og Gullkronen hvetemel — og angir steketemperatur i grader, som ingen andre sider i verket gjør. Merkenavnet «Per» står i anførselstegn med lavt åpningstegn og høyt lukketegn; det er gjengitt som „Per“ og må ikke forveksles med gjentakelsestegnet.

Usikre lesninger

  • 150 kan også leses «130», «180». Ettall som rett strek, femtall, og en rund, lukket null. Her flater ikke femtallets utgangsstrek ut toppen av nullen slik den gjør i de andre hendene i verket — nullen er lukket hele veien rundt.
  • „Per“ kan også leses «"Per"», «'Per'», ««Per»». Merkenavnet står mellom to små doble tegn: det venstre sitter på grunnlinjen, det høyre oppe ved overkant. Gjengitt som „Per“ for å holde det fra hverandre fra gjentakelsestegnet, som skrives med rett dobbeltfnutt i dette verket.
  • Revet skall a en sitron kan også leses «Revet skall av en sitron», «Revet skall å en sitron». Mellom «skall» og «en» står én enkelt a uten ring og uten etterfølgende v. I «skall» er k-en skrevet oppå et første forsøk. Ordet «av» er altså ikke skrevet fullt ut i blekket.
  • 3 dl. sukker kan også leses «3 dcl. sukker». d og l med punktum etter, ingen c imellom. På linjen med Gullkronen hvetemel står samme forkortelse uten punktum og uten mellomrom etter tallet («3dl»).
  • 15 min. kan også leses «45 min.», «13 min.». Ettall som rett strek med liten innslagsserif, så et femtall med flat toppstrek. Ingen nuller etter. Til sammenligning har «5 min.» lenger oppe bare ett siffer, og «200°» har to runde, lukkede nuller.
  • 200° kan også leses «200». Toer og to runde nuller, og over og til høyre for siste null en liten ring — gradtegnet.
  • avkjølet kan også leses «avkjølnet». a, v, k, j med nedheng, ø skrevet som o med skråstrek, l, e, t.
  • el. kan også leses «ell.», «eller». e og l med punktum, sist på linjen.
  • sukat. kan også leses «sukat», «sukkat.». s, u med overstrek, k, a, t med tverrstrek, og punktum. Ordet står alene på siste linje.

Bakgrunn

Retten

Ordet lynkake står i norske aviser fra tidlig på 1900-tallet. Nasjonalbiblioteket har 43 treff; det eldste er Trondhjems Adresseavis 13. oktober 19121, det nyeste Troms Folkeblad 12. mai 2001.2 Tre av de eldste treffene står i Fosens Blad, Stjørdalingen og Stavanger Aftenblad innenfor tre uker sommeren 1928.1

Råvarene

«Per» margarin kom fra Margarinfabrikken Norge, grunnlagt i Bergen i 1910 og overtatt av Norges Kooperative Landsforening i 1911. Store norske leksikon skriver at fabrikken «produserte blant annet Per-margarin for Coop-butikkene», og at produksjonen ble avviklet og fabrikkene solgt i 2003.3 Merket er dokumentert i bruk på to fotografier hos Anno Domkirkeodden: en stand med utstilling av Per margarin på NKLs samvirkemesse i Festiviteten i Hamar, tatt 27. november 19534, og et reklamemøte for «Per margarin» på Bøndernes Hus i Løten i oktober 1957.5

Gullkronen hvetemel står i norsk trykk fra 1929. Nasjonalbiblioteket har 268 treff på uttrykket; det eldste er Grimstad Adressetidende 25. juli 19296, det nyeste avisbelegget Farsunds Avis 15. februar 1984.7 Navnet gir også treff i Norges kooperative landsforenings prisliste «Varepriser og meldinger» nr. 16 (1948) og nr. 20 (1957), og i Forbrukersamvirkets medlemsblad «Vårt blad» i 1966.8

Kjøkkenet

Gradangivelsen 200° forutsetter en ovn som kan stilles inn på en temperatur. Store norske leksikon skriver at klassiske elektriske komfyrer gjerne hadde 3–4 plater av jern og termostatstyrt stekeovn.9

Norsk Folkemuseum oppgir at elektriske kokeplater kom i konkurranse med vedkomfyren fra omkring 1900, at gass- og elektriske komfyrer var vanlige i Oslo fra 1920-tallet, at elektrisk komfyr var en av de viktigste tekniske nyvinningene i byhjemmene på 1930-tallet, og at ved, gass og elektrisitet ble brukt samtidig fram mot 1950.10

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige387 av 388neste →Se sida i bokaAlle oppslagene