Lyn - kake

Andre oppskrifter på samme side
En fjerde hånd: jevn, loddrett og tydelig yngre skrift med tynn, mørk penn, uten de lange nedhengene som preger de andre hendene. Sidetallet «202» står øverst midt på siden med blyant. To oppskrifter: Lyn - kake. øverst, Havre pletter fra midten; Havre pletter er skrevet med samme hånd som s198–s199 og s201, ikke med denne. Ingen av overskriftene er understreket. Ingrediensene står i venstre spalte og framgangsmåten i høyre, med en klamme imellom; de fire siste linjene i framgangsmåten går over hele sidebredden under ingredienslisten. Oppskriften nevner varemerker — «Per» margarin og Gullkronen hvetemel — og angir steketemperatur i grader, som ingen andre sider i verket gjør. Merkenavnet «Per» står i anførselstegn med lavt åpningstegn og høyt lukketegn; det er gjengitt som „Per“ og må ikke forveksles med gjentakelsestegnet.
Usikre lesninger
150kan også leses «130», «180». Ettall som rett strek, femtall, og en rund, lukket null. Her flater ikke femtallets utgangsstrek ut toppen av nullen slik den gjør i de andre hendene i verket — nullen er lukket hele veien rundt.„Per“kan også leses «"Per"», «'Per'», ««Per»». Merkenavnet står mellom to små doble tegn: det venstre sitter på grunnlinjen, det høyre oppe ved overkant. Gjengitt som „Per“ for å holde det fra hverandre fra gjentakelsestegnet, som skrives med rett dobbeltfnutt i dette verket.Revet skall a en sitronkan også leses «Revet skall av en sitron», «Revet skall å en sitron». Mellom «skall» og «en» står én enkelt a uten ring og uten etterfølgende v. I «skall» er k-en skrevet oppå et første forsøk. Ordet «av» er altså ikke skrevet fullt ut i blekket.3 dl. sukkerkan også leses «3 dcl. sukker». d og l med punktum etter, ingen c imellom. På linjen med Gullkronen hvetemel står samme forkortelse uten punktum og uten mellomrom etter tallet («3dl»).15 min.kan også leses «45 min.», «13 min.». Ettall som rett strek med liten innslagsserif, så et femtall med flat toppstrek. Ingen nuller etter. Til sammenligning har «5 min.» lenger oppe bare ett siffer, og «200°» har to runde, lukkede nuller.200°kan også leses «200». Toer og to runde nuller, og over og til høyre for siste null en liten ring — gradtegnet.avkjøletkan også leses «avkjølnet». a, v, k, j med nedheng, ø skrevet som o med skråstrek, l, e, t.el.kan også leses «ell.», «eller». e og l med punktum, sist på linjen.sukat.kan også leses «sukat», «sukkat.». s, u med overstrek, k, a, t med tverrstrek, og punktum. Ordet står alene på siste linje.
- Porsjoner
- 20
- Tid
- 45 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 150 g „Per“margarinBoka navngir merket: «150 g „Per“ margarin». Sammen med Gullkronen nedenfor er dette de eneste varemerkene i hele verket, og navnet står her slik hun skrev det. Vi sier ingenting om hva som finnes i butikk i dag — det er en påstand vi ikke kan belegge. Transkripsjonen leser 150 og utelukker 130 og 180. Anførselstegna er hennes og må ikke forveksles med gjentakelsestegnet.
- 3 dl (ca 240 g)sukkerBoka skriver «3 dl. sukker», med punktum etter enheten. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl sukker til 80 g, så 3 dl blir ca 240 g.
- 3eggBoka skriver «3 egg».
- skallet av 1 sitronrevet sitronskallBoka skriver «Revet skall a en sitron». Mellom «skall» og «en» står bare én a, uten v etter, så «av» er ikke skrevet fullt ut i blekket.
- 3 dl (ca 150 g) GullkronenhvetemelBoka navngir merket: «3 dl Gullkronen hvetemel», her skrevet «3dl» uten punktum og uten mellomrom etter tallet, i motsetning til sukkerlinja over. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, så 3 dl blir ca 150 g. Også her sier vi ingenting om hva som finnes i butikk i dag.
Framgangsmåte
- Bland alt i en bolle og rør det sammen ca. 5 min.
- Hell røren i en liten, smurt langpanne og stek den ved 200° ca. 15 min. Dette er den eneste gradangivelsen i hele verket. Boka sier ikke om det er over- og undervarme eller noe annet, og transkripsjonen utelukker 45 og 13 minutter.
- Ta den ut av pannen når den er litt avkjølet.
- Ha på melisglasur og skjær den i små firkanter el. spisser før glassuren stivner.
- Strø på hakket sukat.
To varer dukker opp i framgangsmåten uten å stå i ingredienslista: melisglasuren og sukaten. Vi legger dem ikke inn i lista, og boka sier ikke hva glasuren lages av eller hvor mye sukat som skal på. Hun skriver «melisglasur» med én s og «glassuren» med to i samme setning. Oppskrifta er den eneste i verket som oppgir ovnstemperatur, 200 grader, og den eneste som navngir varemerker — «Per» margarin og Gullkronen hvetemel. Navna står slik hun skrev dem; vi sier ingenting om hva som er å få kjøpt i dag. Tida er delvis hennes: 5 minutter røring og 15 minutter steking er hennes tall, resten — avkjølinga før glaseringa — er vårt påslag. Porsjonstallet teller stykker, siden hun skjærer kaka i små firkanter eller spisser, og det er vårt anslag ut fra 3 dl mel i en liten langpanne. Sida er skrevet med en fjerde hånd, yngre og jevnere enn de andre i verket.
Bakgrunn
Retten
Ordet lynkake står i norske aviser fra tidlig på 1900-tallet. Nasjonalbiblioteket har 43 treff; det eldste er Trondhjems Adresseavis 13. oktober 19121, det nyeste Troms Folkeblad 12. mai 2001.2 Tre av de eldste treffene står i Fosens Blad, Stjørdalingen og Stavanger Aftenblad innenfor tre uker sommeren 1928.1
Råvarene
«Per» margarin kom fra Margarinfabrikken Norge, grunnlagt i Bergen i 1910 og overtatt av Norges Kooperative Landsforening i 1911. Store norske leksikon skriver at fabrikken «produserte blant annet Per-margarin for Coop-butikkene», og at produksjonen ble avviklet og fabrikkene solgt i 2003.3 Merket er dokumentert i bruk på to fotografier hos Anno Domkirkeodden: en stand med utstilling av Per margarin på NKLs samvirkemesse i Festiviteten i Hamar, tatt 27. november 19534, og et reklamemøte for «Per margarin» på Bøndernes Hus i Løten i oktober 1957.5
Gullkronen hvetemel står i norsk trykk fra 1929. Nasjonalbiblioteket har 268 treff på uttrykket; det eldste er Grimstad Adressetidende 25. juli 19296, det nyeste avisbelegget Farsunds Avis 15. februar 1984.7 Navnet gir også treff i Norges kooperative landsforenings prisliste «Varepriser og meldinger» nr. 16 (1948) og nr. 20 (1957), og i Forbrukersamvirkets medlemsblad «Vårt blad» i 1966.8
Kjøkkenet
Gradangivelsen 200° forutsetter en ovn som kan stilles inn på en temperatur. Store norske leksikon skriver at klassiske elektriske komfyrer gjerne hadde 3–4 plater av jern og termostatstyrt stekeovn.9
Norsk Folkemuseum oppgir at elektriske kokeplater kom i konkurranse med vedkomfyren fra omkring 1900, at gass- og elektriske komfyrer var vanlige i Oslo fra 1920-tallet, at elektrisk komfyr var en av de viktigste tekniske nyvinningene i byhjemmene på 1930-tallet, og at ved, gass og elektrisitet ble brukt samtidig fram mot 1950.10
Kilder
- Nasjonalbiblioteket, søk i digitaliserte samlinger: lynkake, eldste treff først
- Nasjonalbiblioteket, søk i digitaliserte samlinger: lynkake, nyeste treff først
- Store norske leksikon: Margarinfabrikken Norge
- DigitaltMuseum / Anno Domkirkeodden: NKL varemesse, stand med Per margarin, Hamar 27.11.1953 (NO-49577-17)
- DigitaltMuseum / Anno Domkirkeodden: Reklamemøte, markedsføring av «Per margarin», Løten oktober 1957 (HR-00461)
- Nasjonalbiblioteket, søk i digitaliserte samlinger: «Gullkronen hvetemel», eldste treff først
- Nasjonalbiblioteket, søk i digitaliserte samlinger: «Gullkronen hvetemel», nyeste treff først
- Nasjonalbiblioteket, søk i digitaliserte samlinger: «Gullkronen hvetemel», relevansrekkefølge
- Store norske leksikon: komfyr
- Norsk Folkemuseum: På kjøkkenet
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?