Mors kokebokHovde 1937
← forrige386 av 388neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Rød beter salat

PåleggSalat og dressing
Rød beter salat, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 201. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

2 dcl krem fløte 2 " revet eple 2 " hakket rød beter 1 ts sukker 2 ts citron dråper

Framgangsmåten står ikke i boka. Feltet er tomt der.

Overskriften er understreket og avsluttet med punktum. Ingrediensene står i én spalte fra venstre marg; det står ingen framgangsmåte. Gjentakelsestegnet har en annen form i denne oppskriften enn ellers i verket: i stedet for to korte skråstrek skriver hun en strek, en eller to prikker og en strek til — «–·–» på den ene linjen og «–··–» på den neste. Tegnet står på plassen for måleenheten og viser tilbake til «dcl» på linjen over. Begge er gjengitt som " etter konvensjonen i prosjektet.

Usikre lesninger

  • 2 " revet eple kan også leses «2 -·- revet eple», «2 dcl revet eple». Tegnet mellom tallet og «revet» er en vannrett strek, en prikk og en vannrett strek til. Det er et gjentakelsestegn, ikke en måleenhet skrevet ut, og er normalisert til ".
  • 2 " hakket rød beter kan også leses «2 -··- hakket rød beter», «2 dcl hakket rød beter». Samme tegn som på linjen over, men med to prikker mellom strekene i stedet for én. Normalisert til ".
  • krem fløte kan også leses «kremfløte». Hun løfter pennen etter «krem»; oppholdet er like bredt som ordmellomrommene ellers på linjen. ø-en har kort skråstrek over.
  • rød beter kan også leses «rødbeter», «Rødbeter». r, o med skråstrek over, d — og så et tydelig opphold før «beter». Samme deling som i overskriften.
  • citron dråper kan også leses «sitron dråper». Her er førstebokstaven klarere enn i den øvre oppskriften: en enkel bue åpen mot høyre, ikke hennes s.
  • Rød beter salat. kan også leses «Rødbeter salat.», «Rødbetersalat.». Tre atskilte ord i blekket, med punktum til slutt. d-ens nedheng krysser understrekingen.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon skriver at rødbete er en varietet av alminnelig bete med sterkt rødfarget rot på grunn av fargestoffet i cellesaften, og kaller den en alminnelig grønnsakplante som kan dyrkes over hele Norge.1

Leksikonet oppgir at rødbete oftest brukes syltet, og at sukkeret som tilsettes ved syltingen gir den litt mer energi enn mange andre grønnsaker. Den kan også kokes, bakes eller rives rå til råkost. Fargestoffet, E 162, brukes ved farging av andre næringsmidler.1

Boka om seg selv

Blant oppskriftene på sidene 188 til 202 er dette den eneste som ikke er bakverk eller fyll til bakverk. Begge oppskriftene på side 201 står som rene ingredienslister, uten framgangsmåte.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige386 av 388neste →Se sida i bokaAlle oppslagene