Rød beter salat

Andre oppskrifter på samme side
Framgangsmåten står ikke i boka. Feltet er tomt der.
Overskriften er understreket og avsluttet med punktum. Ingrediensene står i én spalte fra venstre marg; det står ingen framgangsmåte. Gjentakelsestegnet har en annen form i denne oppskriften enn ellers i verket: i stedet for to korte skråstrek skriver hun en strek, en eller to prikker og en strek til — «–·–» på den ene linjen og «–··–» på den neste. Tegnet står på plassen for måleenheten og viser tilbake til «dcl» på linjen over. Begge er gjengitt som " etter konvensjonen i prosjektet.
Usikre lesninger
2 " revet eplekan også leses «2 -·- revet eple», «2 dcl revet eple». Tegnet mellom tallet og «revet» er en vannrett strek, en prikk og en vannrett strek til. Det er et gjentakelsestegn, ikke en måleenhet skrevet ut, og er normalisert til ".2 " hakket rød beterkan også leses «2 -··- hakket rød beter», «2 dcl hakket rød beter». Samme tegn som på linjen over, men med to prikker mellom strekene i stedet for én. Normalisert til ".krem fløtekan også leses «kremfløte». Hun løfter pennen etter «krem»; oppholdet er like bredt som ordmellomrommene ellers på linjen. ø-en har kort skråstrek over.rød beterkan også leses «rødbeter», «Rødbeter». r, o med skråstrek over, d — og så et tydelig opphold før «beter». Samme deling som i overskriften.citron dråperkan også leses «sitron dråper». Her er førstebokstaven klarere enn i den øvre oppskriften: en enkel bue åpen mot høyre, ikke hennes s.Rød beter salat.kan også leses «Rødbeter salat.», «Rødbetersalat.». Tre atskilte ord i blekket, med punktum til slutt. d-ens nedheng krysser understrekingen.
- Porsjoner
- 4
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 2 dlkremfløteBoka skriver «2 dcl krem fløte», i to ord; «dcl» er hennes skrivemåte for desiliter. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for fløte, men fløte er en væske målt i volum, så målet trenger ingen omregning.
- 2 dlrevet epleBoka skriver «2 " revet eple». Gjentakelsestegnet er her en strek, en prikk og en strek til, og det står på plassen for måleenheten: det viser tilbake til «dcl» på linja over. Et volummål av en fast vare lar seg ikke regne om mot håndmålstabellen på side 5 — den har ingen linje for eple, og literlinjene der gjelder potet, kålrabi og gulrot. Målet står som hun skrev det.
- 2 dlhakkede rødbeterBoka skriver «2 " hakket rød beter», i tre ord. Gjentakelsestegnet har her to prikker mellom strekene og viser tilbake til «dcl» på linja over. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for rødbeter, så volumet lar seg ikke regne om til vekt. Boka sier heller ikke om rødbetene er kokte, syltede eller rå.
- 1 tssukkerHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har to linjer som kan passe: farin 5 g per ts og melis 3 g per ts. Boka skriver bare «sukker».
- 2 tssitrondråperBoka skriver «2 ts citron dråper», med c og i to ord. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det, og 1933-læreboka har ingen linje for sitrondråper. Merk at samme vare er målt i antall dråper i Koriander nøtter øverst på sida og i teskjeer her.
Boka har ingen framgangsmåte, og høyre halvdel av sida er blank. Den sier ikke om fløten piskes, i hvilken rekkefølge noe blandes, eller om salaten skal stå. Alt er målt i desiliter, også revet eple og hakkede rødbeter, og volummål av faste varer lar seg ikke regne om mot håndmålstabellen på side 5: den har ingen linjer for eple eller rødbeter, og literlinjene gjelder potet, kålrabi og gulrot. Gjentakelsestegnet har en annen form her enn ellers i verket — strek-prikk-strek på den ene linja, strek-to prikker-strek på den neste — og viser begge steder tilbake til «dcl». Porsjonstallet er vårt anslag ut fra at de tre hovedpostene til sammen gir rundt seks desiliter; tida er satt til null fordi framgangsmåten mangler.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon skriver at rødbete er en varietet av alminnelig bete med sterkt rødfarget rot på grunn av fargestoffet i cellesaften, og kaller den en alminnelig grønnsakplante som kan dyrkes over hele Norge.1
Leksikonet oppgir at rødbete oftest brukes syltet, og at sukkeret som tilsettes ved syltingen gir den litt mer energi enn mange andre grønnsaker. Den kan også kokes, bakes eller rives rå til råkost. Fargestoffet, E 162, brukes ved farging av andre næringsmidler.1
Boka om seg selv
Blant oppskriftene på sidene 188 til 202 er dette den eneste som ikke er bakverk eller fyll til bakverk. Begge oppskriftene på side 201 står som rene ingredienslister, uten framgangsmåte.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?