Øl
Andre oppskrifter på samme side
Samme hånd som s205: stor, flytende løkkeskrift i blyant. Tittelen «Øl.» står med punktum, er understreket og er trukket opp flere ganger med tyngre strek. Sidetallet 207 står i blyant øverst. Ingredienslista står i venstre halvdel; framgangsmåten går i full bredde under lista. Foran «Kok» står en bokstav som er krysset ut med tette skravlestreker, og midt i andre linje er et ord strøket ut før «gjæren». En brun flekk i papiret ligger til høyre for lista uten å dekke skrift. Brøkene i gjærlinja er skrevet ut med skråstrek og er normalisert til hevet unicode.
Usikre lesninger
hvittkan også leses «lukkt», «kvitt». Ordet i parentesen begynner med løkke pluss bue — samme h som i «hvetemel» i lefseoppskrifta lenger ned på sida — så kommer v, så en kort stav, og så to høye staver med én felles tverrstrek, altså tt. Det gir hvitt. Formen er den samme som «hvitt» på s203, der ordet står klart. Bør likevel kontrolleres i boka, for parentesen er trang.roteskan også leses «røres». o-en har ingen strek eller prikk over seg, og ordet leser r-o-t-e-s med tydelig kryss-t. Jeg skriver det som står, selv om «røres ut» er den vanlige vendingen.24Toeren har løkke i foten, firetallet er åpent i toppen med skarp V-hakk. Ingen femtall eller sjuere i tallet.⅓ av ½Begge brøkene er skrevet ut med hevet ettall, skråstrek og nevner på grunnlinja. Nevnerne er en treer og en toer. Normalisert til hevet unicode etter regelen.
Ingredienser
- 8 lvatnBoka skriver «8 l vatn», i hennes form av ordet.
- 2sitronerBoka skriver «2 sitroner». Framgangsmåten bruker bare sitronskallet; hva som skjer med resten av sitronene, står ikke.
- 1 flaskeVørterølBoka skriver «1 fl. Vørterøl.». Hvor stor flaska er, står ikke, og vørterølet blir ikke nevnt i framgangsmåten.
- ca ⅓ av ½ pakkegjærBoka skriver «gjær (ca. ⅓ av ½ pk.)», med hennes eget forbehold «ca.». Hva en pakke rommer, oppgir hun ikke her. På s208 skriver hun «1 pk gjær (50 g)», som ville gi rundt 8 g her, men det står i en annen oppskrift og en annen hånd, så vi overfører det ikke som omregning. Resonnementet er vårt.
- 1 kgfarinBoka skriver «1 kg farin (ikke hvitt)». Parentesen er hennes. Lesninga av ordet i parentesen er ført til kontroll i boka, siden parentesen er trang.
Framgangsmåte
- Kok opp farin, vatn og sitronskall. Foran «Kok» står en bokstav som er krysset ut. Skallet må komme fra de to sitronene i lista; hun sier det ikke selv.
- Avkjøl til 30 grader. Hun skriver «30°» uten C.
- Ha da i gjæren. Boka skriver «ha da i gjær og [utstreket ord] gjæren rotes ut i litt av det»: gjæren røres ut i litt av væska først. Ordet er lest som «rotes», med tydelig kryss-t og ingen strek over o-en.
- Pakk kasserollen inn i et klede og la den stå i 24 timer.
- Tapp på flasker og la dem stå i 1 uke.
Tidene i oppskrifta er hennes: 24 timer innpakket i klede og deretter en uke på flaske. Vi har ikke lagt til noe. Anslaget på tid står på null fordi hun ikke oppgir arbeidstid, og fordi døgnet og uka er hennes klokke og ikke et anslag fra oss. Porsjonstallet står også på null: hun koker opp 8 liter vatn med 1 kg farin og tapper det på flasker, uten å si hvor mange eller hvor store. Én ting henger ikke sammen: vørterølet står i ingredienslista og blir aldri brukt i framgangsmåten. Når det skal i, står ikke noe sted på sida. Klede og flasker står bare i framgangsmåten og er derfor holdt utenfor ingredienslista. Gjærmengden er hennes brudden regning av en pakke hun ikke definerer; ⅓ av ½ pakke er en sjettedel av en pakke.
Bakgrunn
Retten
Oppskrifta bygger på én flaske vørterøl. Store norske leksikon beskriver vørterøl som en alkoholfri drikk laget av malt, humle og vann, tilsatt kullsyre, og skriver at den kom i handelen i 1903, da Schous Bryggeri A/S tok i bruk Laurits August Braatens patenterte metode.1 Oppskrifta kan dermed ikke være eldre enn 1903.
Leksikonets artikkel om øl beskriver brygging der maltet korn varmes slik at enzymene gjør stivelse til sukker, og der vørteren kokes og humles før den kjøles og gjæres.2 Her kokes farin, vatn og sitronskall, og malten og humla kommer ferdig fra flaska.
Råvarene
Farinlinja har en parentes: «(ikke hvitt)». Det Norske Akademis ordbok definerer farin som finkornet, løst sukker, framstilt som mellom- eller sluttprodukt når råsukker raffineres, og oppgir strøsukker som et annet navn på varen. Ordet kommer av latin «farina», mel.3
Store norske leksikon skriver at gjær er mikroskopiske soppartar som spalter sukker til alkohol og karbondioksid, og at gjær blir brukt i gjærbakst, vinlegging og ølbrygging.4 Oppskrifta har en kilo farin og ingen malting.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?