Lefse
Andre oppskrifter på samme side
Andre oppskrift på sida, samme hånd og samme blyant. Tittelen «Lefse» er understreket, og f-nedhenget går ned gjennom streken. Sida er her satt opp i to spalter med en lang, rett loddrett strek imellom: ingredienser til venstre, framgangsmåte til høyre. Framgangsmåten står i to bolker med en tom linje imellom, og den siste setningen, «Deigen står til dagen etter.», står for seg under tomrommet. Brøkene er skrevet ut med skråstrek og normalisert. Melmengden har et punktum mellom ettallet og «kg». Lysebrune flekker i papiret ligger over begge spaltene uten å dekke ord.
Usikre lesninger
1. kgkan også leses «1 kg». Det står en tydelig prikk mellom ettallet og «kg», slik hun også setter prikk etter tall andre steder i lista. Tatt med.nysiltkan også leses «nysiltet». n-y-s-i-l-t med kryss-t til slutt, ingen e før t.¼kan også leses «½». To linjer på rad. Begge er skrevet ut med ettall, skråstrek og en nevner med skarp V-hakk i toppen — altså firetall, ikke toer. Kontrollert mot ½-en i melkelinja lenger ned, der nevneren er en lukket toer med fot.
- Porsjoner
- 20
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 7 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 1 kghvetemelBoka skriver «1. kg hvetemel», med punktum mellom tallet og enheten, slik hun også setter punktum etter tall andre steder i lista.
- 250 gsmørBoka skriver «¼ kg smør». En firedel av et kilo er 250 g.
- 250 gsirupBoka skriver «¼ kg sirup». En firedel av et kilo er 250 g.
- 2 kopper, vårt anslag 3–4 dl eller ca 240–320 gsukkerBoka skriver «2 kopper sukker». Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl sukker til 80 g, som gir ca 240–320 g på dette spennet. Hele omregninga er vår.
- 2eggBoka skriver «2 egg». Framgangsmåten sier at de piskes med sukkeret.
- ½ lnysilt melkBoka skriver «½ l nysilt melk». Nysilt melk er upasteurisert melk rett fra kua. Her gjelder spørsmålet både innkjøp og næringsmiddelregelverk, og vi foreslår ingen erstatning. Vi sier hva det er og lar det stå.
- 2 sshjortesaltBoka skriver «2 ss. hjortesalt». Spiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer. Måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Verken håndmålstabellen på side 5 eller 1933-tabellen har en linje for hjortetakksalt, så vi oppgir ingen vekt. Mengden er stor målt mot hennes egen bruk ellers: på s203 går ½ ts hjortetaksalt til 250 g mel.
Framgangsmåte
- Smelt smøret.
- Varm sirupen.
- Pisk egg og sukker.
- Hjortesaltet i eddikvann. Hun oppgir ingen mengde eddik og ingen mengde vann, og hverken eddik eller vann står i ingredienslista.
- Alt blandes.
- Deigen står til dagen etter. Setninga står for seg selv under et tomrom i høyre spalte.
- Her stopper boka. Hun sier ingenting om kjevling, takke, steking eller tid.
Framgangsmåten er seks korte setninger og ender med at deigen står til dagen etter. Utbakinga står ikke skrevet ned, og vi har ikke fylt den inn. Derfor står anslaget på tid på null; døgnet deigen står er hennes. Koppen er det usikre målet her, og sukkermengden hviler på et anslag vi har satt sammen av 1933-læreboka og hennes egen kopp-glose på s204. Tallet kan være en tredel for høyt eller lavt. Eddik og vann står bare i framgangsmåten, uten mengde, og er holdt utenfor ingredienslista. At hjortesaltet skal løses i eddikvann er hennes eget steg. Anslaget på antall leiver er vårt og bygger på deigvekta, rundt 2,3 kg med 1 kg mel, 250 g smør, 250 g sirup, sukker, egg og ½ l melk.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon bruker lefse som samlenemning for flate, runde og for det meste myke flatbrødaktige bakverk, og skriver at tjukklefse er en tykkere type som blir laget med et hevemiddel: natron, bakepulver eller hjortetakksalt.1 Denne oppskrifta har 2 ss. hjortesalt.
Samme artikkel skriver at Nordland, Trøndelag og Vestlandet har særlig mange lefseoppskrifter, og at kaffelefse gjerne blir smurt med smør, sukker eller melis og kanel.1
Råvarene
Melka er oppgitt som «½ l nysilt melk». Bokmålsordboka forklarer nysilt om væske som nylig er silt gjennom et filter.2
Ordene
«Hjortesalt i eddikvann.» er en av de fem korte setningene i framgangsmåten. Nasjonalbibliotekets innholdssøk i kokeboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) gir elleve treff på «eddikvann» i den boka, fordelt på ni digitaliserte sider.3
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?