Krumkaker (fra N. U.)
Andre oppskrifter på samme side
Sidetallet 208 står øverst på sida, med svak blyant. Tittelen står på øverste linje og er ikke understreket; tilføyelsen (fra N. U.) står på samme linje til høyre. Ingredienslista står i venstre spalte, framgangsmåten i høyre, og de to er bundet sammen av en stor klamme } i margen mellom dem. Oppskrifta er skrevet med en tykk, mørk penn med runde, nokså loddrette bokstaver, mens Grovbröd nedenfor på samme side er skrevet med en tynnere, mer skråstilt penn - to forskjellige skrifter eller i det minste to penner på én side. Gjentakelsestegnet er her skrevet som strek-prikk-strek, samme form som i Rød beter salat på s201: en vannrett strek, en eller to små prikker og en ny strek. Det er normalisert til " etter regelen. De lange nedhengene fra p-ene i kopp og potets går ned i linja under og ligger midt oppe i gjentakelsestegnene; de er ikke en del av tegnet.
Usikre lesninger
N. U.kan også leses «N. B.». Andre initial er trukket opp to ganger og består av en nedstrek til venstre, en rund bunn og en oppstrek til høyre med krok på toppen - formen på en stor U. En stor B ville hatt rett stamme til venstre og buer som buler ut mot høyre, og det ser jeg ikke. Lesningen N. B. er likevel mulig og mer idiomatisk, derfor ført opp.vannkan også leses «dann». Siste ordet i framgangsmåten, helt inn mot innerfalsen. Slutten a-n-n er sikker. Første bokstav er derimot en liten bolle på grunnlinja pluss en høy oppstrek som ender i lufta - samme form som d-en i den to linjer over og i odd i ingredienslista. Blekket henger sammen fra første til siste bokstav, så det er ett ord. Lesningen vann bygger på at ordet har fire bokstaver med endelsen -ann og at vann står i ingredienslista, men formen på førstebokstaven taler mot v-en, som ellers på sida er en spiss, lav v (knivs, pulver, vann i ingredienslista). Bør kontrolleres i boka. Til sammenligning skriver hånda på s209 v-en i vann som en høy løkke, men det er en annen hånd og en annen penn.knivsodd bakepulverkan også leses «knivs odd bake pulver». Hun løfter pennen inne i begge ordene. Målt på bildet er oppholdet mellom knivs og odd 32 px og mellom bake og pulver 13 px, mens de sikre ordmellomromene på samme linje er 64-74 px. Derfor skrevet i ett.hvete melkan også leses «hvetemel». Synlig pennløft og mellomrom mellom hvete og mel, men smalere enn mellomrommet mellom gjentakelsestegnet og hvete på samme linje. Delt form valgt fordi denne hånda deler sammensatte ord, jf. potets mel på linja over, der oppholdet er bredere.
- Porsjoner
- 35
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 1eggBoka skriver «1 egg». Framgangsmåten sier at det piskes godt med sukkeret.
- 1 kopp, vårt anslag 1½–2 dl eller ca 120–160 gsukkerBoka skriver «1 kopp sukker». Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl sukker til 80 g, som gir ca 120–160 g på dette spennet. Omregninga er vår.
- 1 kopp, vårt anslag 1½–2 dl eller ca 150–200 gsmeltet smørBoka har gjentakelsestegn for målet her; det viser tilbake til «1 kopp» på linja over. Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl smelta smør til 100 g, som gir ca 150–200 g. Vi bruker dl-linja fordi koppen er et volummål; ss-linja i samme tabell spriker mot den, 35–50 g per spiseskje.
- 1 kopp, vårt anslag 1½–2 dlpotets melBoka har gjentakelsestegn for målet; hennes form av ordet er «potets mel», delt. Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt. Håndmålstabellen på side 5 har ingen dl-linje for potetmel, bare 40–50 g per spiseskje, så vi oppgir ingen vekt. 1933-læreboka setter potetmel til 70 g per dl; det tallet står her som sammenlikning og er ikke regnet med.
- 1 kopp, vårt anslag 1½–2 dlvannBoka har gjentakelsestegn for målet. Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt.
- 1 kopp, vårt anslag 1½–2 dl eller ca 75–100 ghvete melBoka har gjentakelsestegn for målet, og varen står delt som «hvete mel». Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, som gir ca 75–100 g.
- 1 knivsoddbakepulverBoka skriver «1 knivsodd bakepulver». Knivsodd står ikke i håndmålstabellen på side 5 og ikke i 1933-tabellen, så målet står som hun skrev det. Til sammenlikning setter 1933-læreboka 1 ts bakepulver til 5 g.
Framgangsmåte
- Pisk egg og sukker godt.
- Ha resten i.
- Blir røra for tykk, ta litt mer vann. Siste ordet står helt inne mot innerfalsen, og førstebokstaven ligner mer på d enn på v; lesninga «vann» støtter seg på at vann står i ingredienslista, og den bør kontrolleres i boka.
- Mer står det ikke. Hun sier ingenting om krumkakejern, steketid eller rulling.
Koppen er det bærende målet i fem av sju ingredienslinjer, og koppen er det ene målet boka ikke definerer. Alle kopp-tallene er derfor våre anslag, og de kan være en firedel for høye eller lave. Forholdet mellom ingrediensene står likevel fast: hun bruker like mengder sukker, smelta smør, potetmel, vann og hvetemel. En observasjon om koppen hennes: nede på samme side skriver hun «1 stor kopp ruggrøp» i Grovbrød, og det skillet tyder på at koppen hennes kommer i flere størrelser. De to oppskriftene på sida er skrevet med to ulike penner, så vi trekker ingen slutning om at det er samme hånd og samme kopp. Tilføyelsen i tittelen, «(fra N. U.)», er hennes kildeangivelse; initialene er usikkert lest og kan også være N. B. Tida står på null fordi hun ikke oppgir noen steking. Antall kaker er vårt anslag, regnet ut fra at røra blir rundt 700–850 g og at en krumkake tar en skje røre.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon skriver at krumkakerøra gjerne har egg, smør, sukker, mel og fløte, melk eller vann, og ofte er smakt til med kardemomme, vaniljesukker eller konjakk, og at egg gjør kaka tykkere og mykere, mens eggfrie varianter blir tynnere og sprøere.1 Denne oppskrifta har ett egg, vann som væske og ingen krydring.
Samme artikkel skriver at de første krumkakejernene kom til Norge fra Nederland på 1600-tallet og bar religiøse motiv, at kaka opprinnelig var en påskekake, og at den ble knyttet til jula etter kalenderendringa i 1700.1
Råvarene
Halvparten av melet er potetmel, én kopp mot én kopp hvetemel. Store norske leksikon skriver at potetmel er stivelse hentet ut av poteter, og at fabrikkprodusert norsk potetmel består av omkring 90 prosent stivelse og 1 prosent protein.2
Kjøkkenet
Framgangsmåten nevner verken jern eller forming. Leksikonet skriver at krumkaka må formes straks, siden den blir sprø og brekker om den får kjøle seg først.1
Artikkelen om kakejern deler jernene i fire hovedtyper: langjern til åpen ild i gruen, jern som hang på to akseltapper i en ring over ilden i vedkomfyren, jern til elektrisk komfyr, og elektriske jern med innebygd varmekilde. Jernene til elektrisk komfyr ble vanlige etter at komfyrer med plane plater kom i mange hjem i første halvdel av 1900-tallet, og etter krigen ble Jøtul den dominerende produsenten av vaffel-, goro- og krumkakejern.3
Boka om seg selv
Tittelen har en kildeangivelse i parentes: «(fra N. U.)». Transkripsjonen leser den andre initialen som U og fører N. B. opp som mulig lesning. Hvem N. U. var, vet vi ikke.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?