Grovbröd
Andre oppskrifter på samme side
Tittelen står midt på sida og er ikke understreket. Skrevet med en tynnere, mer skråstilt penn enn Krumkaker ovenfor. Framgangsmåten er bare én linje, nederst på sida, med god luft over seg: resten av arbeidsgangen er ikke skrevet ned. Hun skriver o med to prikker over i Grovbröd, gröp, röd, ruggröp og grönn - et ö-tegn, ikke den vanlige skråstreken over o som gir ø ellers i boka. Enheten skifter innenfor lista: l, dl, sp, pk, g og kg. Gjennom papiret skinner teksten fra baksida svakt igjennom i midtpartiet.
Usikre lesninger
50Zoomet. Femtallet er en stengel ned i en lukket løkke med strek på toppen, og nullen etter er rund og lukket hele veien rundt, ikke flattoppet. Femtallsregelen slår altså ikke inn i denne skrifta, på samme måte som i Lyn-kake på s202.spkan også leses «ss». s pluss en bokstav med nedheng. Nedhenget er en lang, rett strek uten løkke, som p-en i pose på linja under, ikke s-formen. Lest sp.
Ingredienser
- ½ lskummet melkBoka skriver «½ l skummet melk.», med punktum.
- 4 dlvannBoka skriver «4 dl vann.». Desiliteren hennes ligger nær dagens, så målet står.
- 1 spsaltBoka skriver «1 sp salt». Forkortelsen er lest som sp, med ss som alternativ, og vi fører den slik den står. Er det spiseskjeen hennes, rommer den ⅓–½ dl. Håndmålstabellen på side 5 har ingen saltlinje, så vi oppgir ingen vekt. 1933-læreboka setter salt til 100 g per dl og 15 g per stemplet spiseskje; de tallene står her som sammenlikning og er ikke regnet med.
- 1 pakke, 50 ggjærBoka skriver «1 pk gjær (50 g)». Grammevekta er hennes egen parentes. Femtallet er kontrollert i transkripsjonen og står sikkert.
- 1 kghvete grøpBoka skriver «1 kg hvete gröp (röd pose)», med o og to prikker over. Posefargen er hennes egen opplysning. Vi vet ikke hvilket merke hun viser til, og gjetter ikke.
- 1 stor koppruggrøpBoka skriver «1 stor kopp ruggröp (grönn pose)». Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt. Hun skriver «stor» her og bare «kopp» i Krumkaker ovenfor, så den er trolig i den øvre enden av spennet; det er vår lesning. Verken håndmålstabellen eller 1933-tabellen har en linje for grøp, så vi oppgir ingen vekt. Posefargen er hennes; merket vet vi ikke.
Framgangsmåte
- Boka skriver «Settes i kald ovn.», som en enslig linje nederst på sida.
- Mer står det ikke. Arbeidsgangen, hevinga, temperaturen og steketida er ikke skrevet ned, og vi har ikke fylt dem inn.
Oppskrifta har mengder og én setning. Setninga «Settes i kald ovn.» er hele framgangsmåten, og den står med god luft over seg på sida. To varer er navngitt med posefarge, hvetegrøp i rød pose og ruggrøp i grønn pose. Hvilket merke det er, har vi ingen kilde på, og vi lar det stå åpent. Enheten skifter innenfor lista: l, dl, sp, pk, g og kg. Den eneste som ikke lar seg plassere, er «sp», og saltmengden hviler derfor på en usikker lesning. Hun skriver o med to prikker i Grovbröd, gröp, röd, ruggröp og grönn, der hun ellers i boka bruker skråstrek over o. Vi har satt ø i varekolonnen og nevner formen her. Både tid og porsjonstall står på null: uten heving, temperatur, steketid og formstørrelse har vi ingenting å regne fra. Deigen veier rundt 2,5 kg, så mengden rekker til flere brød; hvor mange hun delte den i, står ikke.
Bakgrunn
Retten
Ordet grovbrød står 26 steder i kokeboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933), fordelt på elleve digitaliserte sider, etter Nasjonalbibliotekets innholdssøk i den boka.1 Framgangsmåten på denne sida er én linje: «Settes i kald ovn.»
Råvarene
Begge melslagene i lista er grøp. Store norske leksikon definerer grøpp som korn som er knust eller grovmalt, og som verken er avskallet eller siktet, skriver at grovt hvetegrøpp — knust hvete — blir kalt helkorn av hvete, og at grøpp og sammalt hvete har samme næringsinnhold og er likeverdige i ernæring og fordøyelse. Grøpp av bygg og havre går etter samme artikkel bare til dyrefôr.2
Det Norske Akademis ordbok har hvetegrøpp som eget oppslag, «grøpp av hvete», med eksempelet «bake brød med hvetegrøpp».3 Lista oppgir posefargen på begge varene: hvetegrøpen i rød pose, ruggrøpen i grønn. Hvilket merke posene var, vet vi ikke.
Ordene
Hun skriver o med to prikker gjennom hele oppskrifta: Grovbröd, gröp, röd, ruggröp, grönn. Oppslagsforma er grøpp, med ø og dobbel p, både i Store norske leksikon2 og i Det Norske Akademis ordbok.3
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?