Krydder sild
Andre oppskrifter på samme side
Hele sida er skrevet med blyant, i en rundere og mer loddrett skrift enn hånda fra s190; dette er ikke den samme hånda som på s208. Sidetallet 209 står øverst, like over tittelen. Tittelen er ikke understreket. Ingredienslista står i venstre spalte og framgangsmåten i høyre, bundet sammen av en meget stor klamme } som går fra tittellinja og ned til Sild. nederst. Gjentakelsestegnet er det vanlige lille n-formede merket over grunnlinja, her skrevet svært smått og på to av linjene bare som ett kort strøk. Siste ingredienslinje har ingen mengde. Sjuern i 7 % har både liten løkke på toppen og tverrstrek - den gamle sjuerformen, ikke den løkkeløse fra s190.
Usikre lesninger
tomat purekan også leses «tomat purre», «tomat puré». p, u med overstrek, r, e - bare én r i blekket, og ingen aksent over e-en.strø.kan også leses «stro.», «strøs». s, t med tverrstrek, så to smale løkker og et punktum. Den andre løkka leses som ø, men ø-streken ligger som en prikk mellom t og o. Lest strø.støttkan også leses «stott». s, t, o, t, t. Ø-streken over o-en mangler helt, slik HAAND.md sier den ofte gjør.laur bær blad.kan også leses «laurbærblad.». Tre synlige ordmellomrom i blekket. Midtdelen er b, æ (lukket oval pluss en e-løkke), r.
Ingredienser
- ½ dlvannBoka skriver «½ dcl vann»; dcl er hennes forkortelse for desiliter. Desiliteren hennes ligger nær dagens, så målet står.
- ½ dloljeBoka har bare gjentakelsestegn på denne linja, uten tall; tegnet viser tilbake til hele målet «½ dcl» på linja over. Hva slags olje, står ikke.
- ½ dltomat pureGjentakelsestegn for hele målet «½ dcl». Hennes form av ordet er «tomat pure», delt og uten aksent; det står én r i blyanten.
- ½ dleddik 7 %Gjentakelsestegn for hele målet «½ dcl». Styrken 7 % er hennes egen.
- 1½ dl, ca 120 gfarinBoka skriver «1½» pluss gjentakelsestegn; her har hun eget tall, så tegnet viser tilbake på enheten dcl alene. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl sukker til 80 g, som gir ca 120 g. Tabellinja gjelder sukker; 1933-læreboka har en egen farinlinje på 90 g per dl, som ville gitt 135 g, og det tallet er ikke regnet med.
- 1 litenløkBoka skriver «1 liten løk». Hun sier ikke om den skal skjæres eller hakkes.
- 2laur bær bladBoka skriver «2 laur bær blad.» med tre synlige ordmellomrom. Varen er laurbærblad.
- ikke oppgittsildSiste linje i lista står som «Sild.» uten mengde. Hun sier heller ikke hva slags sild det er, eller om den er salta, utvanna eller filetert.
Framgangsmåte
- Alt blandes.
- Strø støtt pepper over. Boka skriver «strø. over støtt pepper», og ingen mengde er oppgitt. Pepperen står bare her, ikke i ingredienslista.
- Mer står det ikke. Hun sier ingenting om glass, om hvor lenge silda skal stå i laken, eller om kjølig lagring.
Mengden sild mangler, og det er hovedråvaren. Derfor står både porsjonstall og tid på null: uten å vite hvor mye sild laken skal dekke, har vi ingenting å regne porsjoner fra, og hun oppgir ingen tid silda skal stå. Laken hennes er én del av hver av vann, olje, tomatpuré og 7 % eddik, en halv desiliter av hver, og tre ganger så mye farin. Forholdet er hennes. Støtt pepper står bare i framgangsmåten og er derfor holdt utenfor ingredienslista. Hennes egne skrivemåter er beholdt: «tomat pure» uten aksent, «laur bær blad» i tre ord, «støtt» der ø-streken mangler i blyanten. Lesninga av «strø.» er usikker og ført til kontroll i boka.
Bakgrunn
Retten
Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir to treff på «Kryddersild» i kokeboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933).1
Siste linja i mengdelista er «Sild.» uten mengde. Store norske leksikon skriver at saltsild er sild behandlet med salt, eller med salt tilsatt sukker og/eller krydder, og at den må modnes før den kan spises.2 Hvilken sild linja viser til, står ikke på sida.
Råvarene
Eddiken er oppgitt med styrke: «eddik 7 %». Store norske leksikon skriver at enkle eddiktyper inneholder rundt 2 prosent eddiksyre, at bedre eddik ligger på omtrent 3–6 prosent, og at de beste kan inneholde opptil 10 prosent, i tillegg til sterkere eddiksprit, eddikessens, som blir fortynnet med vann før bruk.3 Artikkelen nevner eddik som del av lake og marinade, blant annet til pickles og annen sursylting.
Ordene
Framgangsmåten ender i «strø. over støtt pepper». «Støtt» står 61 steder i læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933), etter Nasjonalbibliotekets innholdssøk i den boka.4 «laur bær blad.» og «tomat pure» står delt, i tre og to ord.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?