Rå blå bær saft

Andre oppskrifter på samme side
Samme blyanthånd som Krydder sild ovenfor. Tittelen står midt på sida, ikke understreket. Ingredienslista i venstre spalte, framgangsmåten i høyre, bundet med en stor klamme }. Siles til står alene nederst i venstre spalte, under ingredienslista og på linje med siste linje i høyre spalte; det er derfor ført sist i metoden, ikke først. Resten av sida under oppskrifta er tom - det som skinner igjennom nederst er skrift fra neste side, speilvendt, ikke noe som står på denne sida. Enheten skifter mellom l, g og gjentakelsestegn.
Usikre lesninger
50kan også leses «70». Zoomet kraftig. Femtallet er en stengel ned i en lukket løkke med strek på toppen; utgangsstreken løper rett inn i nullen og gir den flat topp, så den ligner en sjuer. Dette er nøyaktig femtallsregelen, og tallet er 50.850kan også leses «830», «870». Zoomet. Første siffer er to kryssende løkker, altså 8. Andre siffer er stengel ned i lukket løkke med topplinje, altså 5. Tredje siffer har flat topp fordi femtallets utgangsstrek går inn i det; det er en null. Les 850.vinnsyrekan også leses «vinsyre», «Vinnsyre». Etter v-en teller jeg fem nedstrøk før s-en, med prikk over det første: i, n, n. Det gir vinnsyre med dobbelt n, ikke den vanlige formen vinsyre. Førstebokstaven har samme brede u-form som v-en i vann på linja over, så den er lest som liten v.Detkan også leses «Alt». Første bokstav er en stor, rund løkke med bolle, samme form som D-en i Dekkes to linjer under, og tydelig forskjellig fra den spisse A-en i Alt blandes i oppskrifta over. Derfor Det.Siles tilkan også leses «Sies til», «Siles, til». S, så en høy løkke, e og s. Den høye løkka har en liten bolle nede til venstre og kunne også leses som d. Etter ordet står et lite punkt eller komma, og så en lang vannrett innstrek som går rett inn i neste ord. Siste ord er en t med tverrstrek pluss to høye løkker; lest til. Hele linja bør kontrolleres i boka.blå bærkan også leses «blåbær». Synlig ordmellomrom mellom blå og bær både i tittelen og i ingredienslinja.
Ingredienser
- 3 lblå bærBoka skriver «3 l blå bær», med synlig ordmellomrom mellom blå og bær både i tittelen og i lista. Bæra måles i liter, ikke i vekt, og håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for bær, så vi oppgir ingen vekt.
- 2 lvannBoka har gjentakelsestegn for enheten; det viser tilbake til «l» på linja over.
- 50 gvinnsyreBoka skriver «50 g vinnsyre», med dobbelt n; den vanlige formen er vinsyre. Tallet er kontrollert i transkripsjonen etter femtallsregelen og står som 50. Hun sier ikke når vinsyra skal i.
Framgangsmåte
- Det knuses godt og står et døgn.
- Dekkes til så det står mørkt.
- Boka skriver så: «hver l saft 850 g sukker». Det er en forholdsregel og ingen fast mengde: sukkeret regnes etter hvor mye saft hun får. Sukkeret står bare her, ikke i ingredienslista.
- Siles til. Linja står alene nederst i venstre spalte, på linje med siste linje i høyre spalte, og er derfor ført sist. Lesninga er usikker og bør kontrolleres i boka.
- Mer står det ikke. Hun sier ingenting om flasker, om hvor lenge safta skal stå eller hvor den skal lagres.
Oppskrifta er en konserveringsoppskrift: bæra knuses rå, står et døgn mørkt, og safta holdes av sukker og vinsyre. Vi foreslår ingen moderne framgangsmåte og ingen erstatning. To ting i oppskrifta henger ikke sammen slik den står på sida. Vinsyra står i ingredienslista med 50 g og blir aldri nevnt i framgangsmåten. Og rekkefølgen: sukkerlinja står på sida før «Siles til», mens «hver l saft» forutsetter at safta alt er silt. Vi har beholdt hennes rekkefølge slik transkripsjonen leser sida, og peker på problemet her. Sukkeret står bare i framgangsmåten og er holdt utenfor ingredienslista, med forholdet 850 g per liter saft gjengitt i steget. Hvor mange liter saft 3 l bær og 2 l vann gir, står ikke, så sukkermengden lar seg ikke regne ut på forhånd. Derfor står porsjonstallet på null: boka oppgir ingen utbytte i liter, og en saft til lagring deles ikke i porsjoner hun har bestemt. Tida står også på null; døgnet bæra står er hennes, og arbeidstida oppgir hun ikke.
Bakgrunn
Retten
Saften blir ikke kokt. Bæra knuses, står et døgn tildekket og mørkt, og siles, og mengdeforholdet hun oppgir er 850 gram sukker for hver liter saft.
Store norske leksikon skriver at blåbærplanten finst over heile landet, frå skogsområde i lavlandet til rundt 1700 meter over havet, og at bæra blir brukt i syltetøy, saft, sausar, dessertar og kaker.1 Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir tre treff på «Blåbærsaft» i kokeboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933), alle tre på samme digitaliserte side.2
Råvarene
Lista har 50 gram vinsyre til tre liter blåbær og to liter vann. Store norske leksikon oppgir det kjemiske navnet dihydroksiravsyre, beskriver fargeløse krystaller med smeltepunkt 170 °C, lett løselige i vann og etanol, luktfrie og med en ren, sur smak, og skriver at syra finnes i plantesaften hos mange plantearter, særlig i druesaft.3
Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir fire treff på «vinsyre» i den samme læreboka fra 1933, på to digitaliserte sider. Begge sidene ligger inne i en sammenhengende rekke sider der ordet «saft» står.4 Hva boka bruker vinsyra til, har vi ikke lest.
Ordene
Hun skriver «vinnsyre» med dobbelt n. Bokmålsordboka har vinsyre med én n, og forklarer det som en organisk syre som særlig finnes i vindruer.5
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?