Nord lans lefser

BakstBrød

400 g fint hv mel eller rug 200 h grynmjøl ca 4,5 dcl ny silt melk Rore an 200 gr hvete eller rug ca 3 dt rå melk

Bakes ut i bygg mel Smøres i smør sukker og kanel Kjevles ut til tynne små lefser som legges oppå hver andre. Så stekes de litt og av kjøles helt Smøres med røren og stekes gjen nemstekte men ikke helt sprø legges på press og opbevares som flat brød Dynkes med lunka vann og smøres

Hele sida er skrevet med blyant, i hånda fra s190. Tittelen står øverst til høyre for midten. Ingredienslista står i to bolker. Under den første bolken (de tre øverste mengdelinjene) er det trukket en strek på tvers av sida. Så følger linja «Rore an», som står alene og fungerer som overskrift over de to neste mengdelinjene. Deretter står de to framgangsmåtelinjene «Bakes ut i bygg mel» og «Smøres i smør sukker og kanel», og under den siste av dem er det trukket enda en strek. Resten av sida er framgangsmåte i full bredde. Ordet «tynne» i framgangsmåten er understreket. Ordet «og» er flere steder skrevet som et lite sammentrukket tegn, men står utskrevet som «og» på siste linje. «Rore an» er tatt med som egen linje i ingredienslista fordi det står inne i mengdeblokken; det er ikke en vare.

Usikre lesninger

lefser kan også leses «leefer», «leefse». I tittelen ser jeg: høy løkke (l), to små lukkede e-løkker, så en f med oppløkke, en bolle til høyre for stammen og en nedheng som krysser grunnlinja, og til slutt et skulderformet tegn med flat topp som er den samme formen som r-en i «Nord» tre ord tidligere. Stavelse for stavelse blir det «leefer» — jeg kan ikke peke på en egen s. Jeg lander likevel på «lefser» fordi det samme ordet står utskrevet fem linjer lenger ned i hennes egen framgangsmåte på samme side, der l-e-f-s-e-r er entydig, og fordi retten er en lefseoppskrift. Bør kontrolleres i boka.
Nord lans kan også leses «Nordlans», «Nordlands». N-o-r-d står klart, så et tydelig mellomrom, så l-a-n-s. Det er ingen d mellom n og s. Mellomrommet er like bredt som andre ordmellomrom på linja, så ordet er delt etter regelen for denne hånda.
h kan også leses «"», «gr». Enheten på linje 2 er ett enkelt tegn mellom «200» og «grynmjøl»: en høy, smal oppløkke som går ned til grunnlinja og avsluttes med en liten bue mot høyre. Det er formen til en h. Jeg har sjekket at løkka ikke er en oppstrek fra d-en i «dcl» på linja under — den når ikke så høyt. Gjentakelsestegnet hennes er lite og sitter over grunnlinja, og dette tegnet gjør ikke det. Jeg skriver derfor «h», men det er ingen kjent måleenhet, så linja bør kontrolleres i boka.
dt kan også leses «dl». På linja «ca 3 dt rå melk» er første bokstav en d (bolle pluss oppløkke). Andre bokstav er en høy løkke med en tydelig vannrett tverrstrek som starter til venstre og krysser stammen i x-høyde — altså formen til en t, ikke en l. Jeg har kontrollert at streken ikke er en oppstrek fra «ut» på linja under; den ligger for høyt. «dt» er ingen måleenhet, og linja over bruker «dcl», så lesningen bør kontrolleres i boka.
grynmjøl kan også leses «gryn mjøl». Oppholdet mellom «gryn» og «mjøl» er klart smalere enn ordmellomrommene ellers på linja, så ordet er skrevet i ett.
opbevares kan også leses «opbe vares». Det er et lite opphold etter «opbe», men smalere enn mellomrommet til «som» etter. Skrevet i ett.
ny silt kan også leses «nysilt». s-i-l-t står klart; den lange loddrette streken gjennom ordet er nedhenget fra f-en i «fint» på linja over. Mellom «ny» og «silt» er det et fullt ordmellomrom.
hv mel kan også leses «hv.mel», «hvetemel». Zoomet 6x. Jeg ser h og v, så et fullt ordmellomrom, så «mel». Det er ingen punktum mellom «hv» og «mel» på denne linja.

Ingredienser

400 gfint hvetemel eller rugmelBoka skriver «400 g fint hv mel eller rug». «hv mel» står i to ord uten forkortelsespunktum på denne linja. At «rug» betyr rugmel, er vår lesning; hun skriver bare «rug».
200 (enhet ukjent)grynmjølBoka skriver «200 h grynmjøl». Tegnet mellom tallet og varen er lest som h, og det er ingen måleenhet vi kjenner. Det er heller ikke gjentakelsestegnet hennes, som er lite og sitter over grunnlinja. Enheten står derfor som ukjent, og linja bør kontrolleres i den fysiske boka. Grynmjøl er fint mel av bygg (Bokmålsordboka, NAOB).
ca 4,5 dlnysilt melkBoka skriver «ca 4,5 dcl ny silt melk»; dcl er desiliter. «Ny silt» står i to ord og betyr melk silt rett etter melking, upasteurisert. Her gjelder også næringsmiddelregelverk, i tillegg til spørsmålet om innkjøp. Vi foreslår ingen erstatning.
Rore anStår alene som egen linje inne i mengdeblokken, etter en strek på tvers av sida, og fungerer som overskrift over de to linjene under. Det er ikke en vare. Hva de to neste mengdene skal brukes til, sier boka ikke uttrykkelig.
200 ghvetemel eller rugmelBoka skriver «200 gr hvete eller rug». Hun skriver ikke «mel» på denne linja; at det er mel, følger av linja øverst i oppskrifta. Linja står under overskrifta «Rore an».
ca 3 (enhet ukjent)rå melkBoka skriver «ca 3 dt rå melk». Bokstaven etter d har tverrstrek, så den er lest som t, og «dt» er ingen måleenhet vi kjenner. Linja over i samme oppskrift bruker «dcl». Enheten står derfor som ukjent, og linja bør kontrolleres i den fysiske boka. Linja står under overskrifta «Rore an».

Framgangsmåte

Bakes ut i byggmel. Hun skriver «bygg mel» i to ord, og mengden står ikke.
Smøres i smør, sukker og kanel. Hun skriver «Smøres i», og ingen av de tre varene har mengde.
Kjevles ut til tynne små lefser som legges oppå hverandre. Ordet «tynne» er understreka i boka.
Så stekes de litt og avkjøles helt. Hvor lenge, står ikke.
Smøres med røren og stekes gjennomstekte. Hun skriver at de ikke skal bli helt sprø.
Legges på press og oppbevares som flatbrød. Hun skriver «flat brød» i to ord. Hvor lenge de skal ligge i press, står ikke.
Dynkes med lunka vann og smøres.

Oppskrifta begynner i framgangsmåten med «Bakes ut». Hun sier ikke hvordan deigen av de tre øverste mengdene settes sammen, og det steget mangler i boka. Mengdeblokken står i to bolker, skilt av en strek på tvers av sida, med linja «Rore an» som overskrift over den andre bolken. At «røren» i nest siste del av framgangsmåten er den andre bolken, er vår slutning; hun skriver ikke det. Fem varer står bare i framgangsmåten og er derfor holdt utenfor ingredienslista: byggmel, smør, sukker, kanel og lunka vann. Ingen av dem har mengde. To enheter i mengdeblokken går ikke opp og står som ukjente: tegnet «h» på grynmjøl-linja og «dt» på linja med rå melk. Begge bør kontrolleres i den fysiske boka. Tittelen er lest «Nord lans lefser»; det står ingen d mellom n og s i «lans». Porsjoner står på null fordi antallet lefser avhenger av hvor store de kjevles, og hun sier bare «tynne små». Tida står på null fordi boka ikke oppgir et eneste tidstall, og to av leddene — avkjøling helt og liggetid i press — er åpne.

Bakgrunn

Retten

Navnet var i omløp på trykk før Jenny begynte boka. Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir to treff på «Nordlandslefse» i avisa Namdalen 20. april 1932¹ og to i Vesteraalens avis 16. april 1936².

Store norske leksikon skriver at Nordland, Trøndelag og Vestlandet har spesielt mange lefseoppskrifter, og at lefser andre steder enn på Østlandet oftest smøres med smør, sukker, kanel eller brunost³. Her er smøret smør, sukker og kanel. Leksikonet opplyser også at tjukklefse inneholder hevemiddel som natron, hjortetakksalt eller bakepulver³; i denne deigen er det ingen.

Råvarene

NAOB forklarer grynmel som fint mel siktet av avfall ved grynmaling av bygg⁴.

Kjøkkenet

«Bakes ut i bygg mel.» Norsk Folkemuseum oppgir i sin lefseoppskrift at byggmel brukes til utkjevlinga fordi det gjør kjevlinga lettere⁵.

Lefsene legges på press og oppbevares som flatbrød, og dynkes med lunka vann før de smøres. Store norske leksikon skriver at tørre lefser lagres i tørr, sprø form som flatbrød og bløtes før bruk³.

Kilder

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe