Mors kokebokHovde 1937
← forrige411 av 411neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Sinse tuter

BakstSmåkaker
Sinse tuter, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 215. Klikk for å se den større.
250 gr marg. 150 " sukker 150 " mandler 250 " hv mel 2 ts bake pulver 1 egg 2 ss revet koke sjokolad ½ ts kanel 100 g apperikos sylte tøy
Smør og sukker røres hvitt

Blyant, hånda fra s190. Ni mengdelinjer og bare én linje framgangsmåte; nedre halvdel av sida er tom. Oppskrifta er altså ikke ført ferdig, og den fortsetter ikke på s216, som er registerside. Gjentakelsestegnet står på linje 2, 3 og 4. På linje 2 kolliderer det med nedhenget fra g-en i «gr» på linja over, slik at det ser ut som ett høyt tegn; selve gjentakelsestegnet er den lille mørke markeringen til venstre for nedhenget. Brøken på kanel-linja er skrevet ut med skråstrek i blekket og er normalisert til ½ etter regelen. Enheten skifter innenfor lista: «gr», gjentakelsestegn, «ts», «ss» og «g».

Usikre lesninger

  • Sinse kan også leses «Linse», «Simse». Forbokstaven har samme form som S-en i «Smør» på framgangsmåtelinja nederst på samme side — topphake og nedre bue — så den er en S, ikke en L. Etter S følger tre buer, så en liten s-løkke og en e. Tre buer kan være i+n eller m. «Sinsetuter» er ikke et kjent kakenavn, så ordet bør kontrolleres i boka.
  • 250 Zoomet. Femtallsregelen: 5-ens utgangsstrek går inn i nullen og gir den flat topp. Sifferet til venstre er en toer. Leses 250, ikke 257.
  • 150 Zoomet på begge forekomstene (linje 2 og 3). Ettall, femtall med stengel ned i bolle, og flattoppet null bundet til femtallet. Leses 150.
  • apperikos kan også leses «aprikos». Zoomet 11x. Etter a-en følger to tydelige nedhengsløkker, altså to p-er, så e, så to buer, så k-o-s. Bokstav for bokstav blir det «apperikos». Ordet er nesten sikkert aprikos, men den ekstra p-en står i blekket, så jeg skriver det jeg ser. Bør kontrolleres i boka.
  • sylte tøy kan også leses «syltetøy». Oppholdet mellom «sylte» og «tøy» er like bredt som ordmellomrommene ellers på linja.
  • hv mel kan også leses «hv.mel», «hvetemel». Jeg ser ikke noe punktum etter «hv» på denne sida, i motsetning til «hv.mel» på s213.
  • koke sjokolad kan også leses «kokesjokolad». Lite, men synlig opphold mellom «koke» og «sjokolad».

Bakgrunn

Retten

Navnet lar seg ikke oppklare. Nasjonalbibliotekets katalogsøk gir null treff på «sinsetuter»1 og null på «sinsetute»2, og forbokstaven er kontrollert som S i transkripsjonen. Vi vet ikke hva retten er.

Råvarene

Aprikossyltetøyet er den eneste ferdigvaren i lista. Aprikosen stammer fra Vest- og Sentral-Asia og har vært dyrket i Middelhavsområdet siden det første århundret etter Kristus; i Norge dyrkes den i veksthus, og på kjøkkenet brukes frukten til marmelade, i kaker og desserter3.

Boka om seg selv

Oppskrifta er ikke ført ferdig. Ni mengdelinjer står oppført, og framgangsmåten stopper etter én linje, «Smør og sukker røres hvitt». Nedre halvdel av sida er tom, og den fortsetter ikke på side 216, som er registerside.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige411 av 411neste →Se sida i bokaAlle oppslagene