Mors kokebokHovde 1937
← forrige471 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

TyttebærGele - kokt

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 248 i originalboka · morskokebok.no

TyttebærGele - kokt, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 248. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner3

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 3 ltyttebærBoka skriver «3 l tyttebær».
  • ca 2 dlvannBoka skriver «ca 2 dcl vann», og dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Under tallet har hun selv trukket en kort, tykk strek; hva den markerer sier boka ikke.
  • 1 lsaftBoka skriver «1 l saft». Begge tegnene foran «saft» er bare, rette streker, og l-en avviker fra den høye løkka hun bruker på de andre linjene; transkripsjonen leser «1 l».
  • 800 g-1 kgsukkerBoka skriver «800 gr-1 kg sukker.». Streken mellom «gr» og ettallet er kort og skrå, og det samme spennet står tydeligere skrevet på side 247. Spennet er hennes.

Framgangsmåte

  1. Ha bær og vann i kasserolle og la det koke forsiktig til bæra har safta seg og blitt lyse, men de skal være hele.
  2. Sil gjennom et flanellsplagg.
  3. Kok med sukkeret noen minutter.
  4. Slå opp i våte krukker eller glass.
  5. Istedenfor å koke saft og sukker kan en røre det kaldt til sukkeret er smelta.
  6. Da må en ha største mengde sukker.

Mengdene er hennes, i liter, desiliter og gram. «dcl» er hennes skrivemåte for desiliter, så vannet er omkring 2 dl. Mengdelista er uklar på ett punkt. Den oppgir både bæra og vannet de kokes i og dessuten en liter saft, og boka sier ikke om literen saft er det som siles av bæra eller saft som kommer i tillegg. Framgangsmåten taler for det første, men hun skriver det ikke. Ordet vi leser «lyse» er den svakeste lesninga i oppføringa; er det to løkker og ikke én, blir det «blyse», som ikke er et ord. Linja bør ses i den fysiske boka. Det samme gjelder det siste ordet i oppføringa, der sida forsvinner i kanten av fotografiet og bare «sukk» er sikkert lesbart av «sukker». Hun skriver «kan en rør det koldt» uten e på verbet, og setningen henger dårlig sammen; den står som den står. I overskrifta er G-en i «Gele» skrevet som stor bokstav midt inne i ordet, uten mellomrom foran, og mellom «Gele» og «kokt» står en tankestrek. Det er ført som hun skrev det. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: en liter saft og opp mot ett kilo sukker gir omkring halvannen liter ferdig gele, nok til tre halvliters glass. Vi oppgir ingen tid. Hun skriver «nogen min» uten tall, og det er ingenting å regne fra.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige471 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

TyttebærGele - kokt

Slutten er todelt: saft og sukker kan kokes noen minutter, eller røres kaldt, og i det kalde tilfellet skal den største sukkermengda brukes. Einar Skarstad Egeland skriver i Store norske leksikon at kokt syltetøy i tett og steril emballasje får lang holdbarhet.1 Hva kaldrøringa gjør med holdbarheten, står under de rørte bæra på side 246.

Rotgrønnsakene

Kjøkkenet

Safta siles gjennom et flanellsplagg, og flanell er forklart under oppføringa på side 136. Fargen er tegnet hun styrer etter to steder på de fire sidene: her skal bæra bli lyse, og i det alminnelige syltetøyet på side 246 skal de skifte farge.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.