Mors kokebokHovde 1937
← forrige478 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Rørt ribs

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 250 i originalboka · morskokebok.no

Rørt ribs, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 250. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner3

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 2 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 kgbærBoka skriver «1 kg bær». Ordet ribs står i overskrifta, ikke i mengdelista, og er ikke ført inn.
  • ca ¾ kgsukkerBoka skriver «ca 3/4 kg sukker» med brøken skrevet ut i full høyde. Omtrentligheta er hennes.

Framgangsmåte

  1. Er bæra skiten, skylles den i kokt, kaldt vann og legges utover et rent palagg til den er tør.
  2. Røres som tyttebær.
  3. Fylles på glass som enten er svovla eller skyllt med kokt vann og helt tørre.
  4. Står seg godt når de står kaldt.

Mengdene er hennes, i kilo, så det er ingenting å regne om. Røringa viser til de rørte tyttebæra nederst på side 246, som fortsetter øverst på side 247. Henvisninga står som hennes eget steg, og vi henter ikke inn framgangsmåten derfra. To ord bør ses i boka. Det vi fører «palagg» er skrevet med a både i første og andre stavelse, uten ring over noen av dem; meninga er trolig et klede å legge bæra utover. Og i «helt tørre» har det andre ordet en prikk over seg som passer best på en i. Glassa skal etter hennes tekst enten være svovla eller skylt med kokt vann og tørre. Hun oppgir ingen mengde glass. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: ett kilo bær og omkring 750 gram sukker rørt kaldt gir omkring halvannen liter, nok til tre halvliters glass. Vi oppgir ingen tid. Boka gir ingen tidsangivelse i denne oppføringa. Røringa hun viser til, nederst på side 246 og øverst på side 247, har omkring en halv time, og det tallet står der.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige478 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Rørt ribs

«Røres som tyttebær» viser til de rørte tyttebæra nederst på side 246, som fortsetter øverst på side 247. Sukkeret er et annet tall: omkring 750 gram per kilo bær her, mot 300 til 500 gram per kilo tyttebær der.1 Tyttebæret har sitt eget konserverende stoff, benzosyre, forklart under råsalaten på side 8 og saftsuppa på side 78. For rips har vi ikke funnet noen tilsvarende opplysning.

Den gamle støpejernsgryta

Kjøkkenet

Glassa skal etter teksten hennes enten være svovla eller skylt med kokt vann og helt tørre. Bokmålsordboka forklarer «svovle» som å overstryke, innsette eller desinfisere med svovel.2 Bjørn Pedersen, Einar Uggerud og Einar Skarstad Egeland skriver i Store norske leksikon at svoveldioksid blir brukt som konserverings- og desinfeksjonsmiddel på grunn av sine bakteriedrepende egenskaper, og at «svovling» og «røkning» av rom, øl- og vinfat og liknende skjer ved å brenne svovel.3 Sylteglass nevner leksikonet ikke.

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir ett treff på «Svovel», på side 0558 i digitaliseringa.4 Den sida har også treff på rips og på stikkelsbær. Hva som står der, har vi ikke lest.

Ordene

Ordet hun bruker om klædet er skrevet «palagg», med a i begge stavelsene og uten ring over noen av dem.1 Transkripsjonen fører lesninga som usikker.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.