Mors kokebokHovde 1937
← forrige528 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Husholdnings-saft. (2 gangs saft)

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 264 i originalboka · morskokebok.no

BakstGjærbakst
Husholdnings-saft. (2 gangs saft), Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 264. Klikk for å se den større.
, Mors egen skrift
Fortsettelsen, side 265. Klikk for å se den større.
Porsjoner
2

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner2

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 1 kgbærrester etter saftkoking eller gelekokingBoka skriver «1 kg bærrester etter saftkoking.» og «eller gelekoking» på linja under. Den andre linja er ikke en mengde, men fortsettelsen av den første, og vi har ført de to sammen her.
  • 1 lkaldt vannBoka skriver «1 l kolt vann». Hennes «kolt» er kaldt; det står k, o, l og t, ingen a og ingen d, og samme form står i framgangsmåten.
  • 40 gsukkerBoka skriver «40 gr sukker», og «gr» er hennes skrivemåte for gram. Firetallet er åpent i toppen med skarp V-hakk, nullen etter er rund og lukka.
  • 5 gsitronsyreBoka skriver «5 " citronsyre». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over, så mengden er fem gram. Femtallet står bart, uten null etter seg, og slike går etter prosjektets regel alltid til kontroll i boka, fordi forma hennes er nesten identisk med sekseren. Hele linja er understreket med rett strek.
  • 1 lsaftBoka skriver «1 l saft». Denne linja og den neste står under streken i mengdekolonnen og hører til kokinga etter gjæringa.
  • ca 500 gsukkerBoka skriver «ca 500 g sukker». Femtallet har egen vannrett topplinje, nullen etter har flat topp og den siste nullen er rund og lukka; de to nullformene står ved sida av hverandre og er kontrollparet for linja.

Framgangsmåte

  1. Lages til som 1 gjæra saft.
  2. Til denne safta har en rester etter alle slags saft- og gelekoking.
  3. Går til sirupssaft.
  4. Vil en være sikker på at det står seg utover vinteren, kan den kokes på flaske.
  5. Bland sammen bærrester og kaldt vann, sukker og sitronsyre som er oppløst i det kokende vannet.
  6. La dette stå i ei krukke å gjære fra 1-2 uker.
  7. Rør om daglig.
  8. Kok det hele opp.
  9. Avkjøl det litt.
  10. Vri det.
  11. La det bunnfalle til neste dag.
  12. Sil så safta og hold bunnfallet tilbake.
  13. Kokes som alminnelig saft.
  14. Kan stå seg sur.
  15. Både som søt og sur saft bør det kokes på flaske et kvarter.

Mengdene er hennes, i kilo, liter og gram. Vi har løst opp gjentakelsestegnet på sitronsyrelinja, som viser tilbake til «gr» på linja over, og ellers er ingenting regna om. Mengdekolonnen er delt i to av en strek under sitronsyra. De fem første linjene hører til gjæringa, de to siste, «1 l saft» og «ca 500 g sukker», til kokinga etterpå. Boka sier ikke om literen saft er det gjæringa skal gi, eller en mengde som kommer i tillegg. Andre mengdelinje, «eller gelekoking», er ikke en mengde. Den er fortsettelsen av «1 kg bærrester etter saftkoking.» på linja over, og den står som egen linje i boka fordi det ikke var plass på den første. Oppføringa fortsetter øverst på side 265. Framgangsmåten her slutter midt i arbeidet, med «Rør om daglig», og kokinga, silinga og flaskekokinga står på den neste sida. Første steget viser til en annen oppskrift, og lesninga er usikker. Blekket viser «1 gæra saft»: etter ettallet står én g med underlengde, et sammentrukket æ-par og en a. «1 gangs saft» ville gitt bedre mening ved sida av overskrifta «(2 gangs saft)», men det ordet har to underlengder og en s til slutt, og det står ikke der. «gjæra» krever en j som ikke lar seg peke på. Vi har skrevet gjæra, fordi innholdet peker den veien, hun lar safta gjære i ei krukke i én til to uker, men linja må leses i den fysiske boka. Tre andre steder bør også leses i boka: «sirups saft», der den første vokalen kan være u og ikke i, siden overstreken i hennes hånd hører til u og y; «kokende vannet», som er skrevet oppå noe annet, med to eller tre bokstavformer over hverandre; og femtallet i sitronsyrelinja, som står bart uten null etter seg. Hun skriver «oplöst» med én p og to prikker over o-en, «vær» for være, «sam.» forkorta og understreka for sammen, «dag lig» i to ord og «citronsyre» med c. Vi har skrevet oppløst, være, sammen, daglig og sitronsyre. Alle linjene i høyre spalte og i fullbreddepartiet løper ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet. Anslaget på to flasker er vårt, regnet av hennes egne mengder: en liter kaldt vann på ett kilo bærrester gir omkring en liter saft når det er vridd og sila, og en liter saft med 500 gram sukker blir omkring 1¼ liter ferdig saft. Det er nok til to halvliters flasker og litt til. Vi oppgir ingen tid for disse linjene. Gjæringa på én til to uker er venting, ikke koketid, og tida på flaska står i fortsettelsen øverst på side 265, som setter et kvarter. Boka har ingen mengdekolonne på disse linjene. Oppføringa er fortsettelsen av «Husholdnings-saft. (2 gangs saft)» nederst på side 264, og mengdene står der, på sida foran: ett kilo bærrester, en liter kaldt vann, 40 gram sukker og fem gram sitronsyre til gjæringa, og en liter saft og omkring 500 gram sukker til kokinga etterpå. Lista står tom her fordi disse fem linjene ikke har noen egen mengdekolonne. Teksten begynner midt i en setning, uten overskrift, med «Kok det hele op». Hun skriver «botenfall» og «botenfalle» med e mellom t og n, begge kontrollert i oppforstørring. Meninga er bunnfall, og vi har skrevet det, men blekket viser e-en. «hald» står uten ring og uten e, og vi har skrevet hold. «Kan sta sig sur» har ingen ring over a-en, og «sig» ligger helt ute i bildekanten der sida krummer bort fra kameraet; linjeslutten bør leses i den fysiske boka. Brøken står utskrevet i full høyde med skråstrek i boka og er skrevet ¼ her etter prosjektets regel. «fl» er hennes faste forkortelse for flaske, og «alm.» for alminnelig. Vi oppgir ingen porsjoner her. Utbyttet er regna på side 264, der mengdene står: omkring 1¼ liter ferdig saft, nok til to halvliters flasker og litt til. Tida er hennes: et kvarter på flaska, både for søt og sur saft.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige528 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Husholdnings-saft. (2 gangs saft)

Dette er saft av det som er igjen når safta alt er tatt ut. Råvara er «1 kg bærrester etter saftkoking eller gelekoking», og hun setter vann, sukker og citronsyre på dem og lar det stå og gjære i ei krukke fra én til to uker.1

Jens Gabriel Hauge og Anton Hauge skriver i Store norske leksikon at gjæring er en prosess der organiske stoffer brytes ned til enklere kjemiske forbindelser ved hjelp av enzymer, at gjærsopper er det mest kjente eksempelet, og at ett molekyl glukose ved alkoholgjæring blir omdanna til to molekyler etanol og to molekyler karbondioksid.2 Hva gjæringa gjør med bærrestene hennes, sier artikkelen ingenting om.

Dette er andre halvdelen av husholdningssafta. Etter gjæringa kokes alt opp, avkjøles, vris, står til neste dag og siles med bunnfallet holdt tilbake. Hun gir to utganger, søt og sur saft, og setter et kvarter på flaska for begge.3

Oppføringa er den andre i sylte- og saftbolken som går over et sideskifte; de rørte tyttebæra nederst på side 246 fortsetter øverst på side 247 på samme vis, og svovlinga nederst på denne sida gjør det en gang til.3

Melkespannet

Råvarene

Citronsyra er fem gram til en liter vann. Hva sitronsyre er, står under appelsinsafta på side 38. Skrivemåten med c er den samme som i læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933: Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir seksten treff på «citronsyre» fordelt på tretten sider4 og null treff på «sitronsyre».5

Sukkeret er omkring 500 gram per liter saft. Ingen av saft- og geleoppføringene på de publiserte sidene har mindre: den rå blåbærsafta på side 209 har 850 gram per liter, den kokte solbærgeleen på side 255 har 750 til 800 gram, og de fire geleene på sidene 247, 248, 251 og 252 har 800 gram til 1 kilo.1

Kjøkkenet

Klaringa er et eget trinn: safta står et døgn før den siles, og bunnfallet blir igjen i krukka. Den samme operasjonen står i den rå ribsgeleen på side 252, der «klaring» er ordet hun bruker. Hva varmebehandlinga på flaska gjør, står under ribskompotten på side 251 og solbæra på flaske på side 255; her er tida et kvarter.3

Ordene

«Husholdningssaft» har ingen oppslag i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka.6 Det samme gjelder «sirupssaft», ordet hun bruker om hva denne safta går til.7 Undertittelen «(2 gangs saft)» står i parentes uten understreking under den understreka overskrifta.1

Hun skriver «botenfall» og «botenfalle» med e mellom t og n, begge gangene. Bokmålsordboka og Nynorskordboka fører «botnfall» og forklarer det som «fast stoff som legger seg på bunnen av en væske».8 «Hald» står uten e.3

Boka om seg selv

«Gjæra saft av.» står på side 262, og framgangsmåten der begynner på samme vis: bæra knuses og has i ei stor krukke, noe legges over, og det står og gjærer.1 Første steget her, lest «Lages til som 1 gæra saft», peker etter alt å dømme tilbake dit.

Mengdelista er delt i to av en strek under citronsyra: de fem første linjene hører til gjæringa, de to siste til kokinga etterpå.1

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.