Mors kokebokHovde 1937
← forrige42 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Eplegrøt

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 24 i originalboka · morskokebok.no

DessertGrøt
Eplegrøt, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 24. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
55 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 3 av 6 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 loppskårne eplerBoka skriver «1 l opsk. epler». Håndmålstabellen har ingen linje for epler, så jeg kan ikke regne liter om til gram.
  • 1 lvannBoka skriver «1 «» med ditto-tegn for «l» fra linja over. Ingen omregning.
  • ikke oppgitthel kanelBoka skriver bare «hel kanel», uten mengde.
  • 120 ghvit sagoBoka skriver «120 gr hvit sago». Ingen omregning.
  • ikke oppgitteddikBoka skriver «litt eddik», uten mengde.
  • ikke oppgittsukkerBoka skriver bare «sukker.», uten mengde.

Framgangsmåte

  1. Vask eplene.
  2. Ta ut kjernehuset og skrell eplene.
  3. Kok kraft av avfallet (skall og kjernehus).
  4. Skjær eplene opp i båter og ha dem opp i krafta.
  5. Kok sammen med gryn og kanel til det blir passe tykt.
  6. Serveres med fløtemelk (melk med fløte i).

Grøten er laget på avfallet: skall og kjernehus kokes til kraft og kastes ikke. Sagoen er det hun kaller «gryn» i framgangsmåten. Utbyttet blir omtrent 2 liter grøt; porsjonstallet nedenfor er mitt anslag ut fra det.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige42 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Eplegrøt

Eplegrøt er en fruktgrøt tyknet med gryn. Store norske leksikon fører sago opp som en matvare som brukes til supper og grøt1.

Eplesorter grupperes etter modningstid og holdbarhet i sommerepler, høstepler og vinterepler, og leksikonet nevner desserter blant bruksområdene for epler2.

Melkespannet

Råvarene

Sago er stoff utvunnet av margen i forskjellige slags palmer, brukt til mel og gryn; ordet er lånt fra malayisk, med engelsk, fransk og tysk som formidlere3. Store norske leksikon opplyser at sago i dag for det meste lages av potetstivelse eller av maniokplanten, og da selges som tapiokagryn1.

Kjøkkenet

Skallet og kjernehuset kokes til kraft før eplene går i gryta. Pektin er et polysakkarid i planters cellevegger som kan binde vann og danne en geléaktig struktur, og fruktpektin brukes som fortykningsmiddel i syltetøy4. Hvor mye pektin som følger med i et avkok av skall og kjernehus, sier kilden ingenting om.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.