Sildgryn.
Andre oppskrifter på samme side
Det står et overstrøket ord mellom «has oppi» og «og gives et opkok».
Usikre lesninger
fleiteskan også leses «freses», «steikes». Gir ikke et kjent norsk kokeverb.
Ingredienser
- 2¼ lvann og kraft
- 100 gbyggryn
- 200 gtørkede grønne erterBoka skriver ¼ l. Tabellen på side 5 setter 1 dl bønner eller erter til 80 g, som gir 200 g. Ertene legges i bløt kvelden før, så de er tørkede.
- 250 goppskåret gulrotBoka skriver ½ l oppskåret. Tabellen på side 5 setter 1 liter oppskåret gulrot til 500 g.
- 300 goppskåret kålrabiBoka skriver ½ l oppskåret. Tabellen setter 1 strøken liter oppskåret kålrabi til 600 g.
- ca 1 dlhakket løkBoka skriver 2 ss. Boka si spiseskje rommer ca ½ dl, omtrent tre moderne spiseskjeer. To av hennes skjeer blir da ca 1 dl, rundt seks moderne spiseskjeer. Tabellen har ingen egen linje for løk.
- littoppskåret selleri
- ikke oppgittsuppekvastStår i parentes i boka, uten mengde og uten innhold.
- 1–1½ loppskåret potetPotetlinja i håndmålstabellen (150 g for én liter oppskåret) lar seg ikke bruke ved sida av 600 g for kålrabi. Vi regner med ca 750 g per liter, som gir ca 750–1100 g. Tallet er vårt anslag og står ikke i boka.
- 8–10spekesild
- ikke oppgitttimianBoka oppgir ingen mengde.
Framgangsmåte
- Legg sild, gryn og erter i vann kvelden før.
- Sett gryn og erter over i kaldt vann og kok til de er møre.
- Skjær grønnsakene i firkanter, «fleites», og ha dem opp i kraften.
- Ha poteten oppi et kvarter før suppa er ferdig.
- Ha den oppskårne silda oppi og gi det et oppkok.
- Timian til slutt.
Ordet «fleites» i tredje steg lar seg ikke tyde sikkert. I boka står det et overstrøket ord mellom «has oppi» og «og gives et opkok».
Bakgrunn
Retten
Sildegrynsuppe er dokumentert som kvensk tradisjonsrett i Langfjordbotn i Altafjorden, med byggryn, knoke av fenalår, poteter og rotgrønnsaker og fileter av lettsaltet sild1. Der has sildebitene og byggryna i mot slutten av koketida1; her står sild, gryn og erter i bløt kvelden før, og timian kommer aller sist. Hvor utbredt retten var utenfor Nord-Norge i 1937, har vi ikke funnet kilde på.
Råvarene
Spekesild er sild som er saltet og modnet ved speking2. Lett salting gir gjæring, mens rikelig med salt gir spekesild; salt var historisk dyrt, og den sterkt saltede vara ble regnet som finere enn den gjærede2. Det er viktig å vanne ut silda før bruk2 — her settes sild, gryn og erter i vann kvelden før.
Byggryna er av bygg, den kornarten som klarer seg med kortest veksttid og går lengst mot polene og høyest til fjells3.
Ordene
«Grønsakerne skjæres i firkanter fleites og has opp i kraften». Fleites gir ingen treff i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka4.