Bakgrunn

Retten

Havregrynkaka hører til sirupsdeigene. Store norske leksikon regner opp honnings- og sirupsdeiger blant bakverkene der hjortetakksalt er hevemiddelet, ved sida av tynne og tørre kaker og kjeks¹. Krydringa med kanel, nellik, allehånde og pepper og den halvannen koppen sirup peker samme vei. Det Norske Akademis ordbok forklarer skuffekake som kake stekt i form eller langpanne, med førsteleddet fra skuff².

Ordet stod i trykte oppskriftssamlinger før hun skreiv det ned. Skrivemåten «havregrynskake» finnes i Ågot Gundersens «Opskrifter til hjelp ved husstellsundervisningen i barne- og fortsettelsesskolen» fra 1920³, og «havregrynkaker» i Henriette Schønberg Erkens «Kjøkkenalmanakk 1936»⁴. Hvor mange norske hjem som faktisk bakte kaka i 1937, sier søkene ingenting om.

Råvarene

Havregryn var ferdigvare fra mølla da hun skreiv. Valsemetoden ble utvikla av Quaker Oats Company i USA i 1877, og valset havregryn ble vist fram i Norge i 1887, på det 8de almindelige norske Landbrugsmøde i Trondheim⁵. Tallrike avisannonser rundt 1900 viser at varen da var en alminnelig matvare⁵.

Kjøkkenet

Hjortetakksalt er det eneste hevemiddelet i oppskrifta. Stoffet er en blanding av ammoniumkarbonat, ammoniumhydrogenkarbonat og ammoniumkarbamat, og spaltes under steking til karbondioksid, ammoniakk og vanndamp¹. Store norske leksikon legger til at det egner seg mindre godt i tykke eller fuktige kaker, fordi ujevn steking kan gi bismak av ammoniakk¹. Deigen hennes ligger flatt utover skuffa og er ferdig etter tjue til tretti minutter.

Natron, det andre vanlige hevemiddelet i mellomkrigskjøkkenet, frigjør karbondioksid i møte med syre, og norsk surmelksbakst som sveler og lapper hviler på den reaksjonen⁶. Hjortetakksaltet spaltes av varmen alene¹, så de to koppene surmelk trengs ikke for at kaka skal heve. Varmeangivelsen er «bra varm ovn», uten grader.

Ordene

Hun skriver «hjortensalt». Ordboka fører opp hjortetakksalt med hornsalt som synonym, og forklarer navnet med at saltet ble utvunnet av hjortetakk⁷. Kortformen hennes står ikke der, og vi vet ikke om den var muntlig i Trøndelag eller bare hennes egen.

Målet gjennom hele ingredienslista er kopp. Ordboka kaller kopp en unøyaktig måleenhet og oppgir ikke noe volum⁸. Hvetemelet står i gram, «ca 600 gr», så to målesystemer møtes i samme oppskrift.