Mors kokebokHovde 1937
← forrige80 av 144neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Fisk i form

FiskMiddag
Fisk i form, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 41. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

ca. 2½ kg fisk 2-3 ss hvmel 2 ts salt ½ " pepper marg til bruning (4-5 skiver citron) (2 dcl sur fløte) fiskekraft.
Fisken vaskes og skrapes. Tokten og innmaten takes ut. Fileen skjæres efra. Skjæres i passe st gulieres og stekes i marg. til pen brun Legges i ildfast form med citron oppå Slår fiskekraft og fløten over til det står kant i kant med fisken. Settes i stekeovnen står ca 20 min

Usikre lesninger

  • Tokten kan også leses «Toktaen», «Torsken», «Hodet», «[uleselig ord]». Andre ord i metoden, rett etter «Fisken vaskes og skrapes.». Bokstavformene er tydelige: stor T, rund o, høy løkke (k/b/h/l/f), høy strek med tverrstrek (t), rund a/o, u, n — men ingen lesning gir et meningsfullt norsk ord. Zoomet i seks omganger, også med kontrastforsterkning og pikselzoom. Første bokstav er sikkert T og ikke F (hennes F, som i «Fisken» og «Fileen» på samme side, har tydelig tverrstrek gjennom stammen; denne har bare topp-bue). Kontekstuelt ventet man «Hodet», men ordet slutter tydelig på -n. Lesninga er ikke avklart.
  • hvmel kan også leses «hv.mel». Skrevet sammenhengende uten synlig punktum mellom «hv» og «mel».
  • efra kan også leses «ifra». Første bokstav er en liten e uten prikk over; ingen i-prikk å se.
  • st kan også leses «st.», «stk». «i passe st gulieres» — forkortelse uten synlig punktum, trolig for «stykker».
  • gulieres kan også leses «gulleres», «galieres». g-u-l-i-e-r-e-s; i-en har ingen prikk.

Bakgrunn

Retten

Fisk i form er hel fisk som blir renset og filetert på kjøkkenet, skåret i stykker, brunet i panne og satt i ovnen i ildfast form med kraft og fløte opp til kanten av fisken. Nasjonalbibliotekets katalog fører «Opskrifter på fiskeretter» fra Trondhjem fiskeriselskap i 1930 og fra Fiskeridirektoratet i 1931 og 19321 — altså noen få år før hun skrev. Om slike hefter nådde Hovde, sier katalogen ingenting.

Råvarene

Sitronskivene står i parentes hos henne, sammen med den sure fløten. Store norske leksikon skriver at sitron er en kulturplante og «trolig» uten naturlig utbredelse; de største produsentlanda i 2021 var India, Mexico og Kina, og den dyrkes dessuten i Middelhavslandene, California og Sør-Amerika3. Leksikonet oppgir at frukten oppbevares best ved 10–14 °C og har flere ukers holdbarhet ved optimale lagringsforhold3.

Kjøkkenet

Panne og stekeovn brukes etter hverandre i samme rett. Store norske leksikon skriver at støpejernskomfyren ble vanlig over hele landet fram mot 1900-tallet, at rettene da ble mer differensierte fordi en fikk steikeovn og flere kokeplater, og at steik med potet og saus da ble en aktuell søndagsrett2.

Boka om seg selv

Boka kommer tilbake til retten under et annet navn: «Fisk i form m/hvit saus» står på side 141. Her er det kraft og sur fløte som fyller formen.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Skriv noe

Vi lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler vi opplysningene.

← forrige80 av 144neste →Se sida i bokaAlle oppslagene