Ribbe
Andre oppskrifter på samme side
De tre siste ingredienslinjene er egentlig en serveringsanvisning («sarveres med fet fra pannen») og et tilbehør («sylta grønne tomater»), skrevet i ingrediensspalten.
Usikre lesninger
sarvereskan også leses «serveres». Andre bokstav er en tydelig rund a-form, ikke e.fetkan også leses «fett», «fut». f-e-t med én t.suppeausekan også leses «suppeøse», «suppeauser». Sammensatt ord skrevet i ett; siste stavelse utydelig.10kan også leses «16», «40». «slåes over hvert 10 min» — tosifret, leses klart som 10 ved 2,4x zoom, men står tett inntil ordet foran.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 3 t 30 min
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- ca 2 kgribbe
- ca 3 tssaltFramgangsmåten sier aldri når saltet skal på.
- 1 tspepperGjentakelsestegnet viser tilbake til teskjeene på linja over. Framgangsmåten sier aldri når pepperen skal på.
- 1 suppeausevannDette målet får vi ikke regnet om. «Suppeause» står ikke i håndmålstabellen på side 5, boka sier ikke hva den rommer, og siste stavelse i ordet er dessuten utydelig i håndskrifta.
- ikke oppgittfeitt fra pannaStår i ingrediensspalten hennes, men er egentlig en serveringsanvisning: «sarveres med fet fra pannen».
- ikke oppgittsylta grønne tomaterTilbehør, skrevet i ingrediensspalten uten mengde.
Framgangsmåte
- Vask og tørk kjøttet.
- Legg ribba i en oppvarmet panne.
- Stek den ca 20–30 minutter.
- Slå så vannet over, og sett ribba i stekeovnen i 2–3 timer.
- Øs vannet og feittet over hvert tiende minutt.
- Skjær ribba opp i passe stykker.
- Server med feittet fra panna og sylta grønne tomater.
Salt og pepper står i ingredienslista, men framgangsmåten sier aldri når de skal på. Ovnsvarme oppgir hun ikke. Vannmålet «1 suppeause» lar seg ikke regne om; se forklaringa i lista. Steketidene — 20–30 minutter i panna og 2–3 timer i ovnen — er hennes egne og står i stega. Porsjonstallet og tidstallet nedenfor er vårt anslag for hele arbeidet.
Bakgrunn
Retten
Svineribbe er ribbestykket av gris, og Store norske leksikon oppgir at 55 prosent av nordmennene spiste ribbe julaften i 20141. Retten vokste fram gradvis: kjøttproduksjon på svin ble ikke særlig utbredt før poteten kom til Norge på 1700-tallet, og leksikonet skriver at retten «ses derfor i sammenheng med støpejernkomfyrens utbredelse», som ble vanlig eie for folk flest fra begynnelsen av 1900-tallet1.
Samme artikkel skriver at ribba tradisjonelt serveres med surkål av hvitkål eller rødkål, «gjerne i følge med» medisterkake og medisterpølse, svisker eller epler, og at poteten hører med1. Surkål står som neste oppskrift på denne sida. Overvekten av ribbe på Østlandet, 76 prosent, knytter leksikonet til kanaliseringspolitikken i etterkrigstiden, som samlet korn- og svineproduksjonen der, mens pinnekjøttet står sterkest på Vestlandet1. Denne oppskrifta er skrevet før den omleggingen.
Råvarene
Sylta grønne tomater er tilbehøret hun fører opp, ved siden av feittet fra panna. Tomatplanten kom til Norge på 1900-tallet. Den dyrkes på friland i de varmeste strøkene av landet, men størst betydning har dyrkinga i veksthus, med Rogaland som viktigste område2. Hvor tomatene i et kjøkken på Ørland i 1937 kom fra, har vi ikke funnet kilde på.
Boka om seg selv
Boka fører en ribbe til, på side 103.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.