Hermetisk stikkelsbær.
Andre oppskrifter på samme side
Ingen framgangsmåte står oppført. Det er ikke en mangel i transkripsjonen — feltet er tomt i boka.
Overskriften står alene øverst på siden, bølgestreket som alle hennes oppskriftstitler, men uten ingredienser og uten framgangsmåte. Plassen under er blank; neste oppskrift (Vaniljesaus I) begynner først flere linjer lenger nede. Dette er altså en oppskrift hun har satt av plass til og aldri skrevet inn — ikke en mangel i transkripsjonen.
Det er ingenting å regne om her: boka har verken ingredienser eller framgangsmåte under denne overskriften.
Her er det ingenting å oversette. Overskrifta står alene øverst på sida, bølgestreket som de andre oppskriftstitlene hennes, men uten ingredienser og uten framgangsmåte, og plassen under er blank. Dette er en oppskrift hun har satt av plass til og aldri skrevet inn — ikke noe som mangler i transkripsjonen.
Bakgrunn
Retten
Overskrifta står alene øverst på sida. Ingredienser og framgangsmåte ble aldri skrevet inn. Stikkelsbær er et samlenavn for flere tornete arter i slekta Ribes. De kom i dyrking i Norge fra slutten av 1600-tallet og kan dyrkes nord til Nordland.1
Hermetikk er matvarer lagt ned i helt tette beholdere, vanligvis av blikk, aluminium eller glass, og sterilisert ved oppvarming. Franskmannen Nicolas Appert fikk premie for metoden i 1809, og rundt 1860 forklarte Louis Pasteur at det var ødeleggelsen av mikroorganismene som gjorde maten holdbar.2 Glassene i husholdningen var Norgesglassene, som Christiania Glasmagasin begynte å selge i 1902 og som ble produsert til 1978; rekordåret var 1940, med 1,3 millioner glass.3
Boka om seg selv
Emnet kommer igjen lenger ut i boka: «Hermetisering» står på side 128.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.