Havrekjeks av byggmel.
Andre oppskrifter på samme side
I tittelen er «bygg» i «byggmel» bølgestreket. I første ingredienslinje står «bygg» i «byggmel», og over «bygg» har hun skrevet «havre» — altså en senere endring eller et alternativ. Begge ordene står i boka. Over «bygg» i ingredienslinja har hun skrevet «havre», og «bygg» er strøket over. Tittelen sier fortsatt byggmel. Kontrollert mot originalen: begge ordene står der, og rettelsen er hennes egen.
Usikre lesninger
400kan også leses «100», «700». Kontrollert mot originalen i 5x forstørrelse. Første siffer er hennes åpne firer med skrå topp, ikke ettallet hennes, som er en rein strek. 400 gr står fast.pottetsmelkan også leses «potetsmel», «pottitsmel». Dobbel t og en uklar vokal mellom; leses p-o-t-t-e-t-s-m-e-l.hjordonsaltkan også leses «hjodonsalt», «hjortensalt». Ordet hun ellers skriver «hjortensalt». Kontrollert mot originalbildet i sjudobbel forstørrelse: h-j-o-r-d-o-n-s-a-l-t. Det står en r mellom o og d, og vokalen etter d er en rund o. Trolig hennes form av hjortetakksalt.digkan også leses «deig». d-i-g med i-prikk, ingen e.25kan også leses «23», «26». 25 gr pottetsmel — tosifret, andre siffer er en femtallsform. Leses 25.125kan også leses «123», «126». 125 " marg — tresifret. Samme femtallsform som i «125 gr marg» på s042. Leses 125.3/4kan også leses «1/4», «3/8». Kontrollert i 8x: telleren er en tydelig treer med to buer, nevneren den åpne fireren. 3/4 ts står fast.400 gr [bygg overstrøket, havre skrevet over] melkan også leses «400 gr havremel», «400 gr byggmel». Kontrollert mot originalbildet: «bygg» er strøket over i ingredienslinja og «havre» skrevet over. Det som blir stående i lista er havremel, mens overskrifta fortsatt sier «Havrekjeks av byggmel». Innholdsfortegnelsen bak i boka skriver også «Havrekjeks av byggmel». Motsetninga står uavklart.
- Tid
- 1 time
Tid er vårt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 400 gbyggmel eller havremelI ingredienslinja har hun strøket over «bygg» og skrevet «havre» over, mens tittelen fortsatt sier byggmel. Begge ordene står i boka, og vi velger ikke mellom dem.
- 25 gpotetmelBoka skriver «pottetsmel».
- 125 gmargarin eller smultGjentakelsestegnet viser tilbake til gram på linja over.
- 3/4 tshjortetakksaltLesninga av ordet er usikker: transkripsjonen leser «hjodonsalt», mens hun ellers skriver «hjortensalt», altså hjortetakksalt. Brøken 3/4 er kontrollert mot originalen.
- 2–3 dlmelk
Framgangsmåte
- Bland det tørre sammen.
- Smelt smultet og ha melka i.
- Kjevle ut til en passe deig. Hvor tynn leiven skal være, sier hun ikke.
- Prikk deigen og stikk ut kjeksene.
- Legg dem på smurt stekeplate.
- Stek dem med langsom varme til de er pent brune.
Hun sier ikke uttrykkelig at det smeltede feittet og melka skal i melblandinga, bare «Smultet smeltes og melka haes i». Vi har latt setninga stå som hun skrev den. Fettlinja gjelder margarin eller smult, mens framgangsmåten bare nevner smultet. Verken steketid eller ovnsvarme er oppgitt — «langsom varme» er alt hun sier. Kjeks telles i stykker og ikke i porsjoner, og hvor mange det blir kommer an på utstikkeren. Tida er vårt anslag.
Bakgrunn
Retten
Kjeks er små, flate og sprø bakverk av en enkel deig med mel, fett og væske, bakt til de blir faste og holdbare. Ordet kom inn i norsk tidlig på 1800-tallet, fra engelsk cakes gjennom dansk kiks, mens biscuit går tilbake på latin panis biscotus, brød bakt to ganger.1
Råvarene
Tittelen sier byggmel, og i ingredienslinja har hun strøket over «bygg» og skrevet «havre» over. Bygg har kortere veksttid enn de andre kornartene, ned til 80 døgn for de tidligste sortene, og kan dyrkes lengst mot polene og høyest til fjells. Til mat ble bygg i Norge særlig brukt til grøt og flatbrød, en bruk som stadig har avtatt.2
Kjøkkenet
«Stekes med langsom varme» er alt hun oppgir om ovnen. Store norske leksikon viser til en oppskrift hos Hanna Winsnes fra 1845, der kjeks som er bakt bløte skal tørkes videre i avkjølt ovn for å bli sprø.1
Boka om seg selv
Havrekjeks av gryn på side 16 er bokas andre havrekjeks: ½ kg havregryn, ½ liter melk, 250 gram margarin og smult, 250 gram hvetemel og 1½ ts hjortensalt. Denne er bygd på mel og har potetmel i tillegg. Hevemiddelet er det samme, skrevet «hjortensalt» på side 16 og lest som «hjodonsalt» her. Begge blir kjevlet ut, stukket ut og stekt til de er brune.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?