Citronsuppe
Andre oppskrifter på samme side
Framgangsmåten er bare denne ene linjen; resten av høyrespalten står tom.
Usikre lesninger
hv sagokan også leses «kv sago», «hv.sago». Forkortelsen er skrevet uten punktum; første bokstav er en høy løkke som kan leses som h eller k. «hv» (hvit) gir mening ved siden av «hv.mel» lenger nede på sida.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 30 min
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 2 lvannStår i liter i boka. Uendret.
- 80 ghvit sagoStår i gram. «hv sago» er lest som hvit sago; forkortelsen er skrevet uten punktum og første bokstav kan leses som h eller k. Ølsuppa hennes på side 29, som denne viser til, har «hvit sago» skrevet ut.
- skallet av 1 sitron, raspetsitronskallHun oppgir antall frukt, ikke vekt.
- saften av 1 sitronsitronsaftHun oppgir antall frukt, ikke mengde.
- ikke oppgittsukkerHun skriver «sukker efter smak» og gir ingen mengde.
- 1,5 dlfløteHun skriver 1½ dcl; «dcl» er hennes skrivemåte for desiliter.
Framgangsmåte
- Boka gir bare én linje framgangsmåte her: «Lages som ølsuppe». Resten av høyrespalten står tom.
- Ølsuppa hennes på side 29 går slik: vannet får et oppkok, grynene kokes ca 15–20 minutter, ølet has i, sukkeret til sist, og litt pisket fløte has i om nødvendig. Tidene der er hennes.
- Hun sier ikke hvor sitronskallet og sitronsaften skal inn i denne rekkefølgen — om de tar plassen til ølet eller kommer i tillegg. Det gjetter vi ikke på.
Bare desiliter-forkortelsen trengte omregning; resten av mengdene står i liter og gram. Framgangsmåten er én linje som viser til ølsuppa på side 29, og vi har gjengitt den derfra fordi hun ber om det. Sitronen er det eneste som skiller de to oppskriftene, og hun sier ikke når den skal i. Porsjoner og tid er vårt anslag, bygd på de to literne vann.
Bakgrunn
Retten
NAOB definerer sagosuppe som «suppe med sagogryn i» og siterer Karsten Alnæs' Historien om Norge 3 (1998): «til middagen etter gravferden fikk de sagosuppe og rypestek»1. Hennes utgave er søt — raspet sitronskall, saft av en sitron, sukker etter smak og 1½ dcl fløte i to liter vann. Under oppslaget søtsuppe fører NAOB «søt saftsuppe kokt på gryn», med et sitat fra Carl Hambro (1971) om «barndommens søtsuppe med gryn og korinter»2.
Råvarene
Store norske leksikon skriver at sago «er en matvare som kan stamme fra forskjellige planter, og som brukes til supper og grøt». Ekte sago stammer fra sagopalmer, sukkerpalmen og konglepalmer, mens det som framstilles i dag for det meste kommer av potetstivelse eller av maniokplanten, da som tapiokagryn3. Hvilken av delene de 80 grammene «hv sago» på Hovde var, sier boka ingenting om.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.