Småkranser m/ grovmel.

![[Småkranser m/ grovmel — fortsettelse], Mors egen skrift](../bilder/oppskrift/lesbar/s047-smakranser-m-grovmel-forts.jpg)
Andre oppskrifter på samme side
Oppskriften er ikke ferdig nederst på sida — ingredienslista og framgangsmåten fortsetter øverst på side 47.
Usikre lesninger
125Kontrollert mot originalbildet i tolvdobbel forstørrelse: tallet er 125. Femtallet er skrevet smått og litt hevet, og det som ved første blikk ser ut som et fjerde siffer, er nedsløyfene fra «2 egg» på linja over som krysser ned i tallinja.Småkranser m/ grovmelkan også leses «Sonåkranser m/ grovmel». Overskrifta. Kontrollert mot originalbildet i seksdobbel forstørrelse: etter den store S-en kommer en lukket rund bokstav og så en bue, ikke de tre buene hennes m har — sammenlign m-en i «m/ grovmel» på samme linje. Bokstavbildet leses «Sonå-», og innholdsfortegnelsen bak i boka i boka skriver også «Sonåkranser med grovmel». Ordet «sonåkranser» gir ingen mening vi kjenner, og «Småkranser» gjør det. Overskrifta står uavklart.
Ordet «hvete» i første linje er overstrøket med vannrett strek. Anførselstegnet i «200 " marg» viser tilbake til «gr». Et lite kryss står i høyre marg nedenfor oppskriften.
- Porsjoner
- 16
- Tid
- 1 t 15 min
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 2egg
- 125 gsukkerStår i gram. Femtallet er skrevet smått og litt hevet, og er ikke kontrollert mot originalen ennå; 12,5 g er en mulig, men urimelig lesning.
- 2 ss (ca 1 dl)fløteSpiseskjeen hennes er ikke vår. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så skjeen hennes rommer ca ½ dl — omtrent tre moderne spiseskjeer. Tabellen har ingen linje for fløte, så at skjeen tar ½ dl også her er vår slutning fra mel-, sukker- og smørlinjene.
- ca 200 ggrovt byggmelHun skriver «ca 200 gr grov hvete eller bygg mel», men «hvete» er strøket over med vannrett strek, så det som står igjen er grovt byggmel. «Grynmel» er hennes ord for grovt mel av bygg (ordlista).
- 200 gfint hvetemel«hv.mel» er hvetemel (ordlista).
- 200 gmargarinAnførselstegnet i «200 " marg» viser tilbake til «gr». «marg» er margarin (ordlista).
- 2 tsbakepulver«bakep.» er bakepulver. Håndmålstabellen har ingen linje for teskje, så målet står som hun skrev det.
- ikke oppgitteggehvite til dyppingStår i framgangsmåten øverst på side 47, uten mengde.
- ikke oppgittgrovt sukker til strøingStår i framgangsmåten på side 47, uten mengde.
Framgangsmåte
- Pisk egg og sukker til eggedosis.
- Ha fløten i upisket.
- Ha i mel og margarin vekselvis.
- Rull deigen ut til tynne pølser og del dem i passe lange stykker.
- Lag ringer av stykkene og dypp dem i eggehvite og grovt sukker.
- Stek dem brune midt i en godt varm ovn. Hun oppgir verken temperatur eller steketid.
Dette er hele retten. Ingredienslista og framgangsmåten begynner nederst på side 46 og fortsetter øverst på side 47; vi har satt begge deler her, og fortsettelsen på side 47 viser bare tilbake hit. Bakepulveret står i ingredienslista, men framgangsmåten sier aldri når det skal i — hun nevner bare «mel og marg avvekselvis». Spiseskjeen fløte er regnet om etter håndmålstabellen, som ikke har noen egen linje for fløte. Porsjoner og tid er vårt anslag, bygd på de ca 600 gram mel i deigen.
Bakgrunn
Retten
Formgivinga er berlinerkransens. Store norske leksikon beskriver den slik: «Deigen trilles ut til pølser med ønsket tykkelse og lengde, gjerne 10 cm lange. Pølsene formes til en krans der endene legges i kryss», og «Kransene pensles med eggehvite og strøs med perlesukker før de stekes i ovnen»1. Hun ruller ut tynne pølser, deler dem i passe lange stykker, lager ringer og dypper dem i eggehvite og grovt sukker.
Deigen under er en annen. Berlinerkransen bygger på sukker, smør, eggeplomme og hvetemel, og det særmerkte der er at både kokte og rå eggeplommer inngår1. Hennes begynner med eggedosis av to hele egg og 125 gram sukker, med fløte, margarin, bakepulver og to slags mel i.
Råvarene
I ingredienslista står «ca 200 gr grov hvete eller bygg mel», med «hvete» strøket over med vannrett strek, slik at melet blir grovt byggmel — ved siden av 200 gram fint hvetemel. Store norske leksikon skriver at det tidligere ble brukt mye bygg i kostholdet i Norge, mest som grøt og flatbrød, og at denne bruken stadig har avtatt2. Byggproteinet «har ikke evne til å danne glutennettverk slik det gjør hos hvete»2.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?