Bakgrunn

Retten

Eva Narten Høberg skriver i Store norske leksikon at «Fattigmann er et bakverk som kokes i smult, og som regnes blant de norske julekakene», med egg, sukker, fløte og hvetemel som hovedingredienser, gjerne smaksatt med kardemomme og konjakk¹. Jennys egen oppskrift har ti eggeplommer, to eggehviter, 125 gram sukker, 1 dcl kremfløte, 1 ts kardemomme og 350–400 gram mel. Leksikonet oppgir ingen mengder; de tallene står bare i boka.

Om navnet sier leksikonet at «det er usikkert hva navnet fattigmann eller fattigmannsbakels kommer av», og om alderen at «Det antas at fattigmann kom til Norge på slutten av 1700-tallet, men ble trolig ikke utbredt før man fikk større tilgang på sukker og hvetemel i løpet av 1800-tallet»¹. Kaka «oppgis gjerne som en av kakene som inngår i de «sju slagene» som skal bakes til jul»¹; en undersøkelse gjengitt i leksikonets artikkel om julekaker har fattigmann blant de sju sammen med smultringer, sandkaker, sirupssnipper, berlinerkranser, goro og krumkaker².

Kjøkkenet

Utskjæringa er det som skiller fattigmannen fra andre snipper: «det ene hjørnet trekkes gjennom et snitt i midten»¹, og artikkelen om julekaker sier at fattigmann «skal skjæres på samme måte som sirupssnipper, men får et snitt i midten i tillegg»². Framgangsmåten hennes stopper ved «Skjæres til snipper».

Siste linja gjelder fettet: «Brukt smult kan benyttes i gorå eller peppernøtt.» Store norske leksikon oppgir goro som egg, sukker, fløte, smør og mel, eventuelt tilsatt sitronskall og kardemomme eller vaniljesukker³ — stort sett de samme varene som i fattigmanndeigen hennes, men bakt i jern.