Sodd.
Andre oppskrifter på samme side
Ditto-tegnene i «5 " " gulrot» og «2 " risgryn» viser tilbake til «dcl opsk». Siste ord, «Melboller.», står alene på egen linje.
Usikre lesninger
Beinstykkan også leses «Reinstyk». Stor B med løkke og bue, deretter e-i-n-s-t-y-k med tydelig i-prikk.apikan også leses «oppi». Første bokstav er klart a-formet, men ordet må bety «oppi» — hun skriver «oppi» med to p-er to linjer lenger ned.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 3 timer
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 1,75 kgsauekjøtt av frampartHun skriver 1 3/4 kg.
- 3 lvannStår i liter. Uendret.
- 4 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen linje for teskje, så målet står som hun skrev det.
- 6 dl oppskåretkål«opsk» er oppskåret, «dcl» er desiliter. Håndmålstabellen har linjer for kålrabi og gulrot, men ingen for kål, så vi regner ikke dette om til vekt.
- 5 dl oppskåret (ca 250 g)gulrotAnførselstegnene i «5 " " gulrot» viser tilbake til «dcl opsk». Håndmålstabellen på side 5: 1 strøken liter oppskåret gulrot = 500 g, altså ca 250 g for 5 dl.
- 2 ss (ca 1 dl)selleriSpiseskjeen hennes er ikke vår: håndmålstabellen gjør den til ca ½ dl, omtrent tre moderne spiseskjeer. Tabellen har ingen linje for selleri, så vi oppgir ingen vekt.
- 2 ss (ca 1 dl)løkSamme regnestykke som for selleriet.
- 2 dl (ca 180 g)risgrynAnførselstegnet i «2 " risgryn» viser tilbake til «dcl opsk». Håndmålstabellen på side 5: 1 dl ris = 90 g, altså ca 180 g for 2 dl.
- 1 tshel pepperHåndmålstabellen har ingen linje for teskje.
- ikke oppgittmelbollerSiste ord i framgangsmåten står alene på egen linje: «Melboller.» Boka gir verken mengde eller oppskrift på dem her.
Framgangsmåte
- Stell kjøttet til koking.
- Sett beinstykkene over i kaldt vann med salt.
- Kok sakte opp og skum.
- Ha så det andre kjøttet oppi og la det koke ca 1 time. Tida er hennes.
- Ha så grønnsakene oppi sammen med risgrynene.
- La det koke 1 time til. Tida er hennes.
- Ha pepperen oppi ca et kvarter før det er ferdig. Tida er hennes.
- Melboller. Boka sier ikke mer enn dette ene ordet.
Gulrot og risgryn lot seg regne om etter håndmålstabellen; kålen gjorde det ikke, for tabellen har kålrabi og ikke kål. De to spiseskjeene selleri og løk er regnet om til volum, ikke vekt, siden tabellen ikke dekker dem. Siste linje er bare ordet «Melboller», uten mengde eller oppskrift. Porsjoner og tid er vårt anslag; hennes egne koketider — to timer og et kvarter — står i stegene.
Bakgrunn
Retten
Eva Narten Høberg ved NIBIO skriver i Store norske leksikon at «Sodd er en samlebetegnelse på ulike retter som har kraft (avkok) som basis», at begrepet kommer av det norrøne ordet sjoda, å syde eller koke, og at sodd med kjøttkraft historisk var «ansett som finere mat som man ikke spiste til hverdags». Sammen med kraften serveres «gjerne kjøtt- eller fiskestykker, grønnsaker, erter, byggryn, melboller og potet»1. Siste linja hennes er ordet «Melboller.» alene.
«I Trøndelag har sodd fått et spesielt rotfeste, og trøndersodd er blitt et begrep», og Festsodd fra Trøndelag har fått spesialitetsmerket Beskyttede betegnelser1. Oddveig Storstad fører ordet lenger tilbake: i Soga om Håkon den gode (ca 1220–30) står begrepet sodd om et blotgilde på Lade i Trondheim, den gang laget av hestekjøtt2. Hun skriver også at sodd «har tradisjoner tilbake til minst 1800-tallet som festmaten ved viktige begivenheter i folks liv», og at det fortsatt er vanlig å servere sodd i konfirmasjoner og begravelser på Innherred2.
Storstad daterer også kommersialiseringa: «Det var slakteren Jonas Pedersen ved Inderøy Slakteri som kommersialiserte soddet som ble laget på Innherred av bygdekokkene på begynnelsen av 1930-tallet»2. Denne oppskrifta er ført ned i 1936–37.
Råvarene
Kjøttet er 1¾ kilo sauekjøtt av frampart. Storstad gjengir produksjonsforskriftene for de beskyttede utgavene: i kjøtterningene er minimumskravet til fårekjøtt 50 prosent i Festsodd fra Inn-Trøndelag og 40 prosent i Sodd fra Trøndelag, resten storfe2. For soddbollene krever Festsodd fra Inn-Trøndelag at minimum en tredel av kjøttet er fårekjøtt, mens Sodd fra Trøndelag krever minimum 25 prosent2.
Kjøkkenet
Det spesielle med festsodden er «at ingrediensene skal kokes hver for seg og anrettes på en tallerken før kjøttkrafta slås over»1, og Storstad skriver at gulrot og potet til Inderøysodd og Innherredsodd kokes for seg selv2. Hennes kjele tar alt: beinstykkene settes over i kaldt vann med salt, kjøttet has i og koker ca 1 time, så grønnsakene og risgryna oppi og 1 time til, og pepperen ca et kvarter før det er ferdig.
Boka om seg selv
Siste linja er ordet «Melboller.» alene, uten mengde og uten framgangsmåte. Boka har melbollene fra før: på side 26 står en egen oppskrift på 1 dcl vann, 60 gr marg, 60 gr mel, 1 egg, litt salt, kardemomme og 1 ts sukker, «Lages til med en ts og legges i kokende saltet vann. Småkoke i 10 min»3. Om det er dem hun mener her, sier hun ikke.
Kilder
- sodd – Store norske leksikon
- Oddveig Storstad: «Sodd mellom håndverk og industri. Forestillinger om sodd», Rapport 5/2013, Norsk senter for bygdeforskning
- Originalen: side 26 og side 49 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.