Lagdesert
Andre oppskrifter på samme side
Usikre lesninger
Lagdesertkan også leses «Lagdessert». Tittelen er zoomet: det står klart én s i «desert». Innholdsfortegnelsen bak i boka skriver «Lagdessert».ca 70 grkan også leses «ca 40 gr». Zoomet: sifferet har kraftig tverrstrek over skråstreken = hennes 7. Leser 70.almindeligkan også leses «antmindelig». Bokstav 2-3 ser ut som «n t» med tverrstrek; på s055 er det same ordet tydelig «almindelig».[uleselig ord]kan også leses «grynet», «gryna», «grynene». Innskutt ord over linja mellom «Smøret og» og «haes i en panne». For lite/uklart til sikker lesning sjøl ved maksimal zoom.havregrynkan også leses «havergryn». Skrevet tett; lest som havregryn.FløtemelkStår aleine som siste ord på sida, uten setning rundt. Ingen framgangsmåte knytta til det.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 45 min
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 1 lsyltetøy og vann til sammenBoka skriver «1 l syltetøy og vann». Hvor mye av hver, står ikke.
- ikke oppgittsukkerBoka skriver «sukker om nødv.» uten mengde.
- ca 70 gpotetmelMengden står i gram fra før; boka skriver «potetesmel». Transkripsjonen leser 70 — sifferet har tverrstreken hun setter på sjuere — med 40 som alternativ lesning.
- ikke oppgittkaldt vann til å røre ut potetmelet iBoka skriver «utrørt i koldt vann» uten mengde.
- 105–120 ghavregryn (3 dl)Håndmålstabellen side 5: 1 strøken dl havregryn = 35–40 g. 3 dl blir 105–120 g.
- 1 tssukkerHåndmålstabellen har ingen ts-linje. Ikke omregnet.
- ½ tskanelBoka skriver «1/2 〃»; gjentakelsestegnet gjentar teskje fra linja over. Tabellen har ingen ts-linje, så mengden er ikke omregnet.
- 35–50 gsmør (1 ss)Håndmålstabellen side 5: 1 ss smør = 35–50 g. Hennes spiseskje rommer ca ½ dl, omtrent tre moderne spiseskjeer. Tabellen spriker for smør — 1 dl smeltet smør står som 100 g — og vi har brukt ss-linja.
- 2–2½ dlfløte«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista). Mengden er uforandret.
Framgangsmåte
- Lages som alminnelig bærgrøt. Hvordan bærgrøten lages, står ikke i oppskrifta.
- Smøret og [ett ord som ikke lar seg lese] has i en panne og brunes gyldent. Ordet er skutt inn over linja og er for utydelig til sikker lesning selv ved maksimal forstørrelse; «grynet», «gryna» og «grynene» er nevnt som muligheter, men ingen av dem er sikre.
- Kanel og sukker has i.
- Avkjøles.
- Fløten piskes stiv.
- Legges lagvis i skålen.
- Lagene er grøt, gryn og fløtekrem.
- To lag av hver sort.
- Krem øverst.
- «Fløtemelk» står alene som siste ord på sida, uten setning rundt seg og uten mengde. Hva det skal brukes til, sier boka ikke.
Havregrynene og smøret er regnet om etter håndmålstabellen på side 5; resten står i gram, liter og dl fra før. Ett ord i framgangsmåten lar seg ikke lese, og vi har ikke gjettet hva det var. Det siste ordet på sida, «Fløtemelk», står alene uten setning og uten mengde, og vi har latt det stå slik. Hverken koketid for grøten eller tid for avkjølingen er oppgitt.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon beskriver tilslørte bondepiker som en dessert laget av enten kakesmuler eller støtt kavring, brunet med sukker, som legges lagvis med syltetøy — ofte eplemos — og pisket fløte.1 Lagdeserten her er bygd opp på samme vis, med havregryn brunet i smør og smakt til med sukker og kanel, bærgrøt i stedet for syltetøy, og to lag av hver sort med krem øverst.
Kjøkkenet
Grøten skal lages «som almindelig bærgrøt», og hvordan det gjøres, står ikke her. Bruningsgraden er oppgitt som farge: gryna brunes gyldent i panna og avkjøles før de legges i skåla.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?