Mors kokebokHovde 1937
← forrige103 av 144neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Kaviar

FiskPålegg
Kaviar, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 52. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

1 kg rogn 150 gr salt 100 〃 matolje
Rogna vaskes. Legges i et fat og strø på salte.

Usikre lesninger

  • 150 gr salt kan også leses «130 gr salt». Zoomet: midtsifferet er hennes 5 med overliggende flagg-strek; leser 150.
  • salte kan også leses «saltet», «salt». Siste ord i framgangsmåten ender på e-lyd; same form som «med salte» på s053.
  • 100 〃 matolje kan også leses «100 gr matolje». 〃 = gr. Matoljen blir ikke nevnt i framgangsmåten.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon forklarer kaviar som rogn av forskjellige fisk som spises ukokt, enten frisk eller saltet1. Om den norske varen står det at «den norske torskerognkaviaren brukes i store mengder», at den oftest er lettrøkt og krydret, og at rognen blir sukkersaltet og lagret på tønner før den brukes1. Denne oppskrifta har salt og matolje. Sukker står ikke i lista.

Råvarene

Leif Asbjørn Vøllestad skriver i Store norske leksikon at rogn er et vanlig navn på egg hos fisk, at eggstokken kalles rognsekk, og at rogn, særlig av torsk, brukes fersk, fryst og hermetisk.2 Hvilken fisk rogna kom fra, sier oppskrifta ingenting om.

Kjøkkenet

150 gram salt til ett kilo rogn er femten prosent av vekta. Store norske leksikon beskriver tørrsalting som at varen legges i overskudd av tørt salt for lang lagring, og nevner saltfisk og klippfisk som eksempler på det.3 Framgangsmåten her stopper straks saltet er strødd på.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Vi lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler vi opplysningene.

← forrige103 av 144neste →Se sida i bokaAlle oppslagene