Kringle
Andre oppskrifter på samme side
Usikre lesninger
karom.kan også leses «kardem.», «kardom.», «karvm». Ordet er kort: «kar» + «om» med punktum under siste bokstav. Ingen d-oppstrek, i motsetning til «kardemom» på s49 der d-en er tydelig. Ser ut som hennes egen forkortelse for kardemomme (første og siste stavelse).hvmelkan også leses «hv.mel». Ingen synlig punktum mellom hv og mel, men bokstavene er skrevet i ett. Boka bruker begge former andre steder.Strøeskan også leses «Strøis», «Røres». Ordet starter med to høye oppstreker (S + t), deretter samme «røes»-form som i «røres» på s56 nedre halvside. Det står en løs prikk over ø-en.gjærdeigkan også leses «gjærdeg», «gjær deig». «ei» er skrevet uten i-prikk og ser ut som «u». Skrevet i ett ord.50 " sukkerkan også leses «50 gr sukker». Hun bruker gjentakelsestegn (") for «gr» fra lina over.100 gr gjærKontrollert mot originalbildet i firedobbel forstørrelse: 1 og to runde nuller, tydelig 100. Linja er understreket i boka. Mengden er høy — Fastelavensboller på side 55 har 60 gram gjær til samme halvkilo mel.
- Porsjoner
- 16
- Tid
- 2 t 30 min
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 500 ghvetemelBoka skriver «1/2 kg hvmel».
- 75 gsukker — i deigenSukker står tre ganger i ingredienslista; dette er den første.
- 1 tskardemommeBoka skriver «karom.», trolig hennes egen forkortelse for kardemomme, men lesningen er usikker. Håndmålstabellen har ingen ts-linje.
- 3–4 dlmelk«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
- 1egg
- 100 ggjærBoka sier ikke hva slags gjær.
- 100 grosiner
- 50 gsukker — den andre sukkerlinjaBoka bruker gjentakelsestegn for «gr» fra linja over. De to sukkermengdene, 75 g og 50 g, står begge i boka; hvor de 50 gramma skal inn, sier framgangsmåten ikke.
- ikke oppgittegg til penslingBoka oppgir ikke antall. Penslingen nevnes ikke i framgangsmåten.
- 50 gmandlerHåndmålstabellen side 5: 1 mandel = 1 g, altså rundt 50 mandler.
- ikke oppgittsukker — til strøSiste linje i ingredienslista er bare «sukker.» uten mengde. Det er tredje gang sukker står i lista, og det er trolig dette som strøs på sammen med mandlene.
- ikke oppgittfett til plataFramgangsmåten sier «smurt plate», men fettet står ikke i ingredienslista.
Framgangsmåte
- Lag en alminnelig gjærdeig. Hvordan, står ikke her.
- Trilles ut til en lang pølse og formes til kringle på smurt plate.
- Strøs med mandler og sukker. Ordet er usikkert lest; «Strøis» og «Røres» er nevnt som alternativer.
Bare mandlene er holdt opp mot håndmålstabellen (1 mandel = 1 g); resten står i gram, kilo og dl fra før. Framgangsmåten er tre setninger og nevner hverken melk, egg, rosiner, de 50 gramma sukker eller penslingen — hvordan fyllet lages og kommer inn i kringla, står ikke i boka. Heving, steketemperatur og steketid er ikke oppgitt. Anslagene våre bygger bare på melmengden, en halv kilo.
Bakgrunn
Retten
Bokmålsordboka forklarer kringle som «søtt bakverk, ofte formet som en ring eller som to ringer slynget i hverandre», av norrønt kringla.1 Store norske leksikon skriver at kringle er et bakverk i form av en vridd ring, og at ordet kommer av norrønt kringla, krets eller ring.2 Oppskrifta sier hvordan ringen blir til: deigen trilles ut til en lang pølse og formes på smurt plate.
Boka om seg selv
Kringledeigen og fastelavensbolledeigen på sida foran har samme grunnstamme — et halvt kilo hvetemel, sukker, kardemomme, melk og gjær — og begge oppskriftene åpner med at det skal lages en alminnelig gjærdeig, uten at noen av dem sier hvordan.3 Gjærmengden skiller dem: 100 gram her mot 60 gram i bollene.
Kilder
- kringle – Bokmålsordboka og Nynorskordboka
- kringle – Store norske leksikon
- Originalen: side 55 og side 56 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?