Mors kokebokHovde 1937
← forrige112 av 144neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Saltfiskfrikase

FiskMiddag
Saltfiskfrikase, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 56. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

ca 2 kg salt fisk (fersk) 1/2 " gulrøtter 100 gr hvitrøtter eller kålrabi. 100 " marg 100 " mel ca 1 l melk fiskekr og gulrøttkr salt, litt muskatt gras løk.
Fisken vaskes, skjæres opi 2 fingerbrede st og kokes. Røttene renskes og kokes. Mel og melk røres sammen og haes i den smelta marg spe med kraft. Krydde Fisken legges på fad med røtter imellom. Sausen slåes over.

Usikre lesninger

  • (fersk) kan også leses «(flesk)», «(fisk)», «[uleselig forkorting]». Kontrollert mot originalbildet i åttedobbel forstørrelse med kontrastforsterkning. Sikkert er bare første og siste bokstav: f med overlengde, tverrstrek og underlengde, og k med høy sløyfe. Mellom dem står to små buer uten overlengde. «flesk» krever en høy l-sløyfe rett etter f-en — den er ikke der, og hennes l i «salt» to ord tidligere er tydelig høy. Lesninga «flesk» er derfor forlatt. «fersk» passer både bokstavbildet og meninga: salt fisk, eller fersk. Ordet er likevel ikke avklart.
  • Saltfiskfrikase kan også leses «Saltfiskfrikasse». Tittelen er understreket med bølgestrek. Siste del leses «frikase» — jeg ser bare én s.
  • gulrøttkr kan også leses «gulrøttnkr», «gulrotkr.». Etter «gulrøtt» er det en ekstra bue før k-en. Forkortelse for gulrotkraft.
  • st kan også leses «stk». «2 fingerbrede st og kokes» — forkortelse, to bokstaver: s + kryssa t.
  • den smelta marg kan også leses «dem smelta marg», «den smeltede marg». Siste bokstav i første ord kan være n eller m.
  • gras løk. kan også leses «gras lök.», «grasløk.». Skrevet som to ord. ø-en er skrevet med prikk over o, ikke skråstrek.
  • muskatt kan også leses «muskat». To tydelige kryssa t-er.

Bakgrunn

Retten

Bokmålsordboka forklarer frikassé som «matrett som består av kokte kjøttstykker med grønnsaker i lys saus», av fransk fricasser, 'stue'.1 Bygningen står her, med saltfisk der ordboka har kjøtt: fisken kokes, røttene kokes, og en lys saus slås over på fatet.

Råvarene

Store norske leksikon beskriver tørrsalting som at varen legges i overskudd av tørt salt for lang lagring, og fører opp saltfisk og klippfisk som eksempler.2 Eva Narten Høberg skriver i artikkelen om klippfisk at slik fisk må vannes ut før bruk, både for å bløtgjøre kjøttet og for å fjerne salt.3 Oppskrifta her sier bare at fisken vaskes, skjæres opp i to fingerbrede stykker og kokes.

Kjøkkenet

Mel og melk røres sammen og has i den smeltede margarinen, og så spes det med kraft. En slik røre av mel og væske eller smør, brukt for å tykne en rett, saus eller suppe, kaller NAOB en jevning.4 Krafta er både fiskekraft og gulrotkraft, altså kokevannet fra de to første operasjonene.

Ordene

«Hvitrøtter» står i ingredienslista ved siden av kålrabi, som en rot man renser og koker. NAOB fører hvitrot som en flerårig urt i skjermplantefamilien med store, dobbeltfinnede blad og store skjermer med hvite eller rødaktige blomster, Laserpitium latifolium.5 Hvilken rot hun mente, får vi ikke svar på der.

Boka om seg selv

Sausen har fått sin egen oppskrift fem sider tidligere. Hvit saus på side 51 har de samme 100 gram margarin og 100 gram mel, og samme væske av fiskekraft.6

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Vi lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler vi opplysningene.

← forrige112 av 144neste →Se sida i bokaAlle oppslagene