Kjøttkake
Andre oppskrifter på samme side
Usikre lesninger
renskan også leses «rensk», «rent». På s9 skriver hun «1 kg rensk kjøtt» med tydelig k til slutt. Her mangler den høye k-løkka — ordet ender i en s-krøll på x-høyde.4 gangerkan også leses «7 ganger». Zoomet og sammenlignet med hennes 4-er i «40 gr» og «3/4» på samme side: lukka trekant øverst og kraftig tverrstrek. Det er en 4, ikke en 7.(tilsm 6 g)kan også leses «(tilsm bg)», «(tils. m. 6 g)». Trolig «tilsammen 6 ganger» forkorta: 4 ganger alene + 2 ganger med talg = 6. 6-tallet har samme form som 6-en i «5-6 dcl».2 gangkan også leses «2. gang», «2 gangen». Ordet ender på -ng.5-6 dclkan også leses «5-8 dcl». Andre siffer er ei løkke med oppstrek — hennes 6.Krydder tilslutt.kan også leses «Kryddes tilslutt.», «Krydde tilslutt.». Første ord er rotete; K-r-y-d-d + to bokstaver. Andre ord er sikkert «tilslutt» (samme form som på s9).40 gr lökkan også leses «40 gr løk». ø-en er skrevet med to prikker/strek over o, som «lök».nyre talgkan også leses «nyretalg». Ser ut som to ord.på 100 gr marg og melDenne lina står i høyre kolonne på linje med «Brun saus.» i venstre kolonne. Hører til sausen, ikke til kokinga over.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 1 t 15 min
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 1 kgrenskåret kjøttBoka skriver «rens kjøtt». Ordet er usikkert lest: på side 9 står «rensk kjøtt», altså renskåret, men k-løkka mangler her. Mengden er uforandret.
- 150 gnyretalgAllerede i gram. Håndmålstabellen side 5 setter 1 dl hakket nyretalg til 50 g, så 150 g tilsvarer ca 3 dl.
- 1 sssaltHåndmålstabellen har ingen linje for salt. Ikke omregnet. Hennes spiseskje rommer ca ½ dl — omtrent tre moderne spiseskjeer, jf. side 5.
- 50 gpotetmelBoka skriver «potetsmel» og oppgir gram. Uforandret. Til sammenligning setter håndmålstabellen 1 ss potetmel til 40–50 g.
- 5–6 dlmelk«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
- 40 gløkHun skriver «lök» med to prikker over o. Mengden er uforandret.
- ¾ tspepperHåndmålstabellen har ingen ts-linje og ingen pepperlinje. Ikke omregnet.
- ¾ tsingefærBoka skriver «3/4 "» — gåseøynene gjentar teskje fra linja over.
- ikke oppgittbrun sausBoka fører opp «Brun saus.» uten mengde eller oppskrift.
- 100 gmargarin og mel til den brune sausenLinja «på 100 gr marg og mel» står i høyre kolonne på linje med «Brun saus.». Boka sier ikke om de 100 grammene gjelder margarinen alene eller margarin og mel til sammen, og oppgir ingen egen melmengde.
- ikke oppgittmatfett til stekingKakene stekes, men stekefettet står ikke i ingredienslista.
Framgangsmåte
- Kjøttet males 4 ganger, og 2 ganger sammen med talgen og saltet. Boka skriver «(tilsm 6 g)», trolig «til sammen 6 ganger»; lesningen er ikke fastslått.
- Has i et traug (stort trekar til deig) og melet arbeides i.
- Spe med ½ dl om gangen, og arbeid det godt mellom hver gang.
- Krydder til slutt. Ordet er rotete skrevet; det kan også leses «kryddes tilslutt».
- Lages til kaker som stekes pent brune.
- Has opp i sausen og koker.
- Sausen lages på 100 g margarin og mel.
Ingen av mengdene måtte regnes om etter håndmålstabellen — alt står i gram, desiliter, spiseskjeer og teskjeer. Spiseskjeen og teskjeene står derfor slik de står; tabellen har ingen ts-linje og ingen saltlinje. «Melet» i steg 2 må være potetmelet, som er det eneste melet i ingredienslista, men boka sier det ikke. Løken på 40 g nevnes aldri i framgangsmåten. Sausen har ingen framgangsmåte utover «på 100 gr marg og mel». Steketid og steketemperatur står ikke i boka.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon skriver at det ikke er mulig å fastslå kjøttkakas alder med sikkerhet, og at noen mener den er knyttet til oppfinnelsen av kjøttkverna. Samme artikkel oppgir at «Notaker (2006) knytter kjøttkakas store popularitet i perioden 1850–1950 til tilgangen på kjøttkverner til en overkommelig pris», og at «Kristine Grøttland (1962) skriver at kjøttkverna avløste de gamle hakkeredskapene da den kom». Det er Notaker og Grøttland som står for de to koblingene.1
Kvernearbeidet fyller det meste av framgangsmåten hennes: kjøttet males fire ganger før talgen kommer i. Leksikonet skriver at Henriette Schønberg Erken (1914) skilte frikadeller fra kjøttkaker ved at frikadellene er stekt i panne, mens kjøttkakene først er brunet i panne og så trukket ferdige i saus1. Jenny gjør det siste — kakene stekes pent brune og has opp i sausen og koker.
Råvarene
Leksikonet skriver at «i gamle oppskrifter er det vanlig med nyretalg i kjøttkakene». Hun har 150 gram til kiloen med kjøtt. Om drøyemidlene skriver artikkelen at potet, potetmel, hvetemel, brødrasp eller knuste kavringer både skal drøye kjøttfarsen og binde væske i deigen; hos henne er det 50 gram potetmel som tar imot de fem–seks desilitrene melk.1
Kjøkkenet
Farsen arbeides i et traug. Det Norske Akademis ordbok fører ordet under formen trau, «avlangt (uthulet) kar eller fat av tre», med «kna deig i et trau» som eksempel og norrønt trog som opphav. Formen traug står i ordboka bare inne i sitatene.2
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?