Mors kokebokHovde 1937
← forrige116 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Russegrøt

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 58 i originalboka · morskokebok.no

DessertGrøt
Russegrøt, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 58. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
1 t 30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

  • 1¼ lsaft og vann til sammenBoka skriver «1¼ l saft og vann» på én linje. Om de 1¼ literne er saft og vann til sammen, eller om saften kommer i tillegg, sier hun ikke.
  • ca ¼saft av rips og solbærBoka oppgir ingen målenhet her — det står bare «ca ¼ saft (rips og solbær)», uten l, dl eller kg. Jeg regner den ikke om, og jeg gjetter ikke hvilken enhet hun mente.
  • ikke oppgittsukkerSukker står i ingredienslista uten mengde, og nevnes aldri i framgangsmåten.
  • 130 gsemulegrynUforandret. Håndmålstabellen har ingen linje for semulegryn.
  • ikke oppgittfløtemelk (melk med fløte i)Serveres til. Ingen mengde er oppgitt. «Fløtemelk» = melk med fløte i (ordlista).

Framgangsmåte

  1. Vann og saft kokes opp.
  2. Grynene drysses i uten at det koker.
  3. Settes over varmen og småkoker 15–20 minutter.
  4. Avkjøles og piskes riktig godt, så den svulmer opp.
  5. Serveres med fløtemelk.

Ingenting her lot seg regne om etter håndmålstabellen: mengdene står i liter og gram, og den ene mengden som kunne trengt omregning — «ca ¼ saft» — har ingen målenhet i boka. Jeg lar den stå slik. Sukkeret står i ingredienslista uten mengde og brukes ikke i framgangsmåten. Tida på 15–20 minutter er hennes egen og står i steget; mitt tidsanslag er noe annet og rommer også avkjølinga, som boka ikke setter tid på.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige116 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Russegrøt

Retten er kokt på saft og vann med gryn i, avkjølt og pisket til den sveller opp. Det nærmeste ordbokfesta navnet jeg fant er saftsuppe, som Det Norske Akademis ordbok definerer som «suppe kokt på saft av frukt eller bær i vann med sukker og med jevning av potetmel». Hos Jenny er det de 130 grammene semulegryn som tykner væsken.1

Navnet «Russegrøt» har jeg søkt etter i ordbøker og leksikon uten å finne det.

Den gamle støpejernsgryta

Råvarene

Saften er av rips og solbær. Store norske leksikon skriver at solbær er en av de vanligste bærbuskene i private norske hager, at bærene brukes i saft, syltetøy, gelé, yoghurt, iskrem og vin, og at de inneholder cirka 181 milligram vitamin C per 100 gram. Viltvoksende går solbær i Norge nord til Trøndelag.2

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.