Mors kokebokHovde 1937
← forrige118 av 144neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Hjortetak

BakstKaker
Hjortetak, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 59. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

6 egg 300 gr sukker 1 1/2 dcl fløte 150 gr smør 1/2 ts kardemo. 1 1/2 " hjortensalt skall av 1 citron ca 900 gr mel.
Egg og sukker piskes til eggedoses. Fløten piskes stiv og haes i. Citron rives på råkostjern. Det tørre siktes på. Arbeides godt sammen og settes bort til dagen efter. Trilles ut til pølser som legges sammen til ringer og skjær hakk i på. sidene. Kokes i smult.

Usikre lesninger

  • ca 900 gr mel. kan også leses «ca 400 gr mel.». Zoomet: første siffer er ei lukka løkke med rett nedstrek — 9, ikke 4 (hennes 4 har vinkla topp og tverrstrek).
  • hjortensalt kan også leses «hjortesalt», «hjortetaksalt». Står «hjortensalt» med n i midten, mens tittelen er «Hjortetak».
  • 1 1/2 " hjortensalt Gjentakelsestegnet viser til «ts» på lina over.
  • eggedoses kan også leses «eggedosis». Ordet ender på -oses slik hun skriver det.
  • kardemo. Tydelig k-a-r-d-e-m-o med punktum. Hennes forkortelse for kardemomme — nyttig mal for det kortere ordet på s56.
  • Kokes i smult. kan også leses «Stekes i smult.». Stor forbokstav med sløyfe; leses K.
  • råkostjern kan også leses «råkostjern». t-en er overskrevet/rettet.

Bakgrunn

Retten

Det Norske Akademis ordbok fører hjortetakk i to betydninger. Den første er hjortehorn. Den andre, oftest brukt kollektivt i entall, er et smultbakverk: ringer med takker, som inneholder hornsalt og i form minner om hjortehorn1. Ordboka siterer Aftenposten (2006), der hjortetakk står som siste ledd i ei oppramsing av kaker i smult sammen med rosettbakkels, sprutbakkels og fattigmann1.

Framgangsmåten hennes svarer punktvis til den beskrivelsen: deigen trilles ut til pølser, legges sammen til ringer, får hakk skåret i sidene og kokes i smult. Store norske leksikon regner hjortetakk blant julekakene hornsalt brukes i.2

Råvarene

Hun har 1½ teskje «hjortensalt» i deigen. Store norske leksikon fører stoffet som hjortetakksalt og skriver at det også kalles hornsalt, og at navnet viser til at det opprinnelig ble framstilt ved oppvarming av hjortehorn2. Kjemisk er det en blanding av ammoniumkarbonat, ammoniumhydrogenkarbonat og ammoniumkarbamat, og ved steking brytes det ned og frigjør karbondioksid, ammoniakk og vanndamp2. Leksikonet oppgir at stoffet før det moderne bakepulveret var et av de viktigste kjemiske hevemidlene i norsk baketradisjon, at det brukes særlig i tynne og tørre kaker og kjeks, og at det egner seg mindre godt i tykke eller fuktige kaker, siden ujevn steking kan gi bismak av ammoniakk2.

Kjøkkenet

Deigen settes bort til dagen etter før den formes. Framgangsmåten sier ingenting om hvor kaldt den skulle stå eller hvor varmt smultet skulle være.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Vi lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler vi opplysningene.

← forrige118 av 144neste →Se sida i bokaAlle oppslagene