Mors kokebokHovde 1937
← forrige119 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Songrøt

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 60 i originalboka · morskokebok.no

GrøtMiddag
Songrøt, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 60. Klikk for å se den større.

Ingredienser

  • 16 lnysilt melkNysilt melk er upasteurisert melk rett fra kua, silt etter melking. Jeg foreslår ingen erstatning: her er det ikke bare et spørsmål om innkjøp, men om næringsmiddelregelverk. Mengden er uforandret, og 10 l + 6 l i framgangsmåten bekrefter at det står 16.
  • ½ tsosteløpeJeg har ikke funnet osteløpe i vanlig dagligvarehandel. Hvor den fås kjøpt i dag, har jeg ingen kilde på, og da sier jeg at jeg ikke vet. Håndmålstabellen har ingen ts-linje. Ikke omregnet.
  • 250 grisgrynSifferet er kontrollert mot «250 gr sukker» på side 61. Håndmålstabellen side 5: 1 dl ris 90 g, så 250 g tilsvarer knapt 2,8 dl.
  • ikke oppgittrosinerStår i ingredienslista uten mengde. Hun skriver «rusinene» i lista og «Rosinene» i framgangsmåten.
  • ikke oppgitthvetemel til jevningBoka skriver «jamming av hvmel» uten mengde. «hvmel» er hennes forkortelse for hvetemel.
  • ikke oppgittmelk eller fløte til jevningenStår på egen linje i lista, «og melk eller fløte», uten mengde. Kommer i tillegg til de 16 litene nysilt melk.

Framgangsmåte

  1. 10 l melk varmes «lydt» (30 grader), og løpen has i. Ordet «lydt» lar seg ikke lese sikkert; «lunt» ville passet best, men bokstavene taler mot det. Temperaturen på 30 grader er hennes egen.
  2. La det stå til det blir stivt, ca ½ time.
  3. Settes over varmen, og rør godt så det ikke blir klumper.
  4. Koker til det blir som en tykk suppe og gulbrunt.
  5. Rosinene has i litt før det er ferdig.
  6. 6 l kokes sammen med grynene til de blir møre.
  7. Det hele blandes sammen og røres godt.
  8. Hvetemelsjevningen has i til slutt.
  9. Has opp i fat og serveres som smørbrødpålegg.

Osteløpe har jeg ikke funnet i vanlig dagligvarehandel; hvor den fås i dag, har jeg ingen kilde på. Av mengdene er det bare risgrynene som lar seg holde opp mot håndmålstabellen, og de står allerede i gram. Rosiner, hvetemel og melk eller fløte til jevningen står i lista helt uten mål. Oppskriften er skrevet for skolekjøkken: 16 liter melk. Tida lar seg ikke anslå — boka sier ikke hvor lenge 16 liter melk skal koke ned til tykk og gulbrun masse, og det avhenger helt av gryte og varme. Jeg setter derfor både porsjoner og tid til 0. Den eneste tida i oppskriften, ca ½ time, er hennes egen og gjelder bare stivninga.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige119 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Songrøt

Norges Bygdekvinnelags oppskriftssamling Norsk Tradisjonsmat fører retten under fire navn: «Soingraut, soengraut, sodinggraut eller songraut, er vanlig i deler av Østerdalen, Gudbrandsdalen og på Oppdal». Samlingen skriver videre at «tradisjonelt var dette høytidsmat som ble brukt som festmat og som sendingsgraut», og at «sendingsgraut var vanlig til bryllup, gravferder og ved fødsler». Oppdal-oppskriften er levert av Oppdal Bygdekvinnelag.1

Varianten fra Nord-Østerdal i samme samling ligger nær Jennys arbeidsgang: cirka 30 liter nysilt, «mjølkevarm» (30–35 grader) kumjølk, 2 spiseskjeer osteløpe, risengryn og rosiner. Jenny varmer 10 av sine 16 liter til 30 grader og har i løpen, koker de siste 6 literne sammen med 250 gram risgryn, og har rosinene i litt før det er ferdig. Nord-Østerdal-oppskrifta står i førsteperson og er «fra Gun Kjølhaug, som er budeie på Romsdalsetra i Einunndalen»; den har i tillegg 2 liter mjølk, cirka 200 gram ekte geitost og 3 spiseskjeer sukker, som ikke har noe motstykke hos Jenny.2

Hun avslutter med at retten «serveres som smørbrødpålegg». Oppdal-oppskriften sier «Server kald».1

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Osteløpen er det som feller melka. Store norske leksikon skriver at «løype er en type magesaft hos unge drøvtyggere som i hovedsak består av de to enzymene kymosin og pepsin», at den kommer fra kalv, kje og lam, og at den også kan framstilles fra planter som kardon eller fikentre, fra sopp, eller kunstig. Hennes halve teskje skal felle 10 liter melk holdt på 30 grader i cirka en halv time.3

Boka om seg selv

Navnet står to steder i boka, på to ulike retter. Side 18 har «Songraut» på 1½ liter melk jevnet med hvetemel og potetmel, med egg, sukker og mandeldråper. Her på side 60 står «Songrøt» på 16 liter nysilt melk felt med osteløpe, ris og rosiner. Endelsen er også ulik: -raut på side 18, -grøt her.

Den retten i boka som faktisk har samme arbeidsgang, er «Gomme» på side 40: 20 liter nysilt melk og ½ spiseskje ostløpe, der en del av melka kokes opp, resten løpes, osten tas opp og stappes, og alt kokes sammen. Store norske leksikon skriver at «ostemassen felles som oftest ut med surmelk eller løype, i kombinasjon med oppvarming av melka», og at det finnes varianter, blant annet på Helgeland og i Trøndelag, der risgrøt og gomme kokes hver for seg. Leksikonet nevner en teori om at risen drøyer gommen. Jenny koker ris og løpt melk hver for seg og blander til slutt.4

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.