Songrøt

GrøtMiddag

Andre oppskrifter på samme side

16 l nysilt melk 1/2 ts osteløpe 250 gr risgryn rusinene jamming av hvmel og melk eller fløte.

10 l melk varmes lydt (30 grader) og ha i løpen la det stå til det blir stivt ca 1/2 time. Settes over varmen og rør godt så det ikke blir klomper. Koker til det blir som en tykk suppe og gulbrunt Rosinene haes i litt før det er ferdig. 6 l kokes sammen med grynene til den blir mør. Det hele blandes sammen og røres godt. Hvetemelsjamning haes i tilslutt Haes opi fat og serveres som smørbrødpålegg

Usikre lesninger

Songrøt kan også leses «Longrøt», «Songraut». Andre og tredje bokstav er sikre: o og n — altså «Son-», ikke «Sor-» eller «Snar-». Forbokstaven er den samme figuren som i tittelen «Songraut» på s18, men den ligner også svært på hennes store L i «Lauper» og «Lages». Hennes store S i løpende tekst («Settes») er en annen form. Jeg leser den som S fordi s18 er fastslått som Songraut og bokstavformen der er identisk. Endelsen her er «-grøt», ikke «-graut» som på s18.
250 gr risgryn kan også leses «257 gr», «260 gr». Siste siffer ser ut som en 7 (rett toppstrek + diagonal), men kontrollert mot «250 gr sukker» på motstående side 61 i samme fotografi: hun skriver 0 nøyaktig slik i 250. Altså 250.
16 l nysilt melk kan også leses «10 l», «18 l». Zoomet: 1 + 6 (løkke nederst). Bekreftes av framgangsmåten: 10 l melk + 6 l = 16 l.
lydt kan også leses «lunt», «lidt», «lyft». «varmes lydt (30 grader)». Andre bokstav har underløkke (y/g/j) og en vannrett strek over, tredje og fjerde er to høye bokstaver der den siste er kryssa. «lunt» ville passe best semantisk, men underløkka taler mot u.
rusinene kan også leses «rosinene», «rosiner». I ingredienslista har andre bokstav tverrstrek over — hennes u-strek. I framgangsmåten skriver hun samme ord med tydelig o: «Rosinene».
jamming kan også leses «jamning». Mange buer på rad; kan leses begge veier. I framgangsmåten står «Hvetemelsjamning».
hvmel kan også leses «hvemel», «hvetmel». Samme ordbilde som på s59 og s56.
Haes opi fat kan også leses «Hæves opi fat», «Heves opi fat». Forbokstaven er ikke hennes S (sammenlignet med «Settes» tre linjer over). Ser ut som stor H med tverrstrek, og «Haes op i» bruker hun ellers i boka.
rør kan også leses «røre», «røres». «Settes over varmen og rør godt».
1/2 ts osteløpe Zoomet: 1/2.
(30 grader) Zoomet: 3 og rund 0.

Ingredienser

16 lnysilt melkNysilt melk er upasteurisert melk rett fra kua, silt etter melking. Vi foreslår ingen erstatning: her er det ikke bare et spørsmål om innkjøp, men om næringsmiddelregelverk. Mengden er uforandret, og 10 l + 6 l i framgangsmåten bekrefter at det står 16.
½ tsosteløpeVi har ikke funnet osteløpe i vanlig dagligvarehandel. Hvor den fås kjøpt i dag, har vi ingen kilde på, og da sier vi at vi ikke vet. Håndmålstabellen har ingen ts-linje. Ikke omregnet.
250 grisgrynSifferet er kontrollert mot «250 gr sukker» på side 61. Håndmålstabellen side 5: 1 dl ris 90 g, så 250 g tilsvarer knapt 2,8 dl.
ikke oppgittrosinerStår i ingredienslista uten mengde. Hun skriver «rusinene» i lista og «Rosinene» i framgangsmåten.
ikke oppgitthvetemel til jevningBoka skriver «jamming av hvmel» uten mengde. «hvmel» er hennes forkortelse for hvetemel.
ikke oppgittmelk eller fløte til jevningenStår på egen linje i lista, «og melk eller fløte», uten mengde. Kommer i tillegg til de 16 litene nysilt melk.

Framgangsmåte

10 l melk varmes «lydt» (30 grader), og løpen has i. Ordet «lydt» lar seg ikke lese sikkert; «lunt» ville passet best, men bokstavene taler mot det. Temperaturen på 30 grader er hennes egen.
La det stå til det blir stivt, ca ½ time.
Settes over varmen, og rør godt så det ikke blir klumper.
Koker til det blir som en tykk suppe og gulbrunt.
Rosinene has i litt før det er ferdig.
6 l kokes sammen med grynene til de blir møre.
Det hele blandes sammen og røres godt.
Hvetemelsjevningen has i til slutt.
Has opp i fat og serveres som smørbrødpålegg.

Osteløpe har vi ikke funnet i vanlig dagligvarehandel; hvor den fås i dag, har vi ingen kilde på. Av mengdene er det bare risgrynene som lar seg holde opp mot håndmålstabellen, og de står allerede i gram. Rosiner, hvetemel og melk eller fløte til jevningen står i lista helt uten mål. Oppskriften er skrevet for skolekjøkken: 16 liter melk. Tida lar seg ikke anslå — boka sier ikke hvor lenge 16 liter melk skal koke ned til tykk og gulbrun masse, og det avhenger helt av gryte og varme. Vi setter derfor både porsjoner og tid til 0. Den eneste tida i oppskriften, ca ½ time, er hennes egen og gjelder bare stivninga.

Bakgrunn

Retten

Norges Bygdekvinnelags oppskriftssamling Norsk Tradisjonsmat fører retten under fire navn: «Soingraut, soengraut, sodinggraut eller songraut, er vanlig i deler av Østerdalen, Gudbrandsdalen og på Oppdal». Samlingen skriver videre at «tradisjonelt var dette høytidsmat som ble brukt som festmat og som sendingsgraut», og at «sendingsgraut var vanlig til bryllup, gravferder og ved fødsler». Oppdal-oppskriften er levert av Oppdal Bygdekvinnelag.¹

Varianten fra Nord-Østerdal i samme samling ligger nær Jennys arbeidsgang: cirka 30 liter nysilt, «mjølkevarm» (30–35 grader) kumjølk, 2 spiseskjeer osteløpe, risengryn og rosiner. Jenny varmer 10 av sine 16 liter til 30 grader og har i løpen, koker de siste 6 literne sammen med 250 gram risgryn, og har rosinene i litt før det er ferdig. Nord-Østerdal-oppskrifta står i førsteperson og er «fra Gun Kjølhaug, som er budeie på Romsdalsetra i Einunndalen»; den har i tillegg 2 liter mjølk, cirka 200 gram ekte geitost og 3 spiseskjeer sukker, som ikke har noe motstykke hos Jenny.²

Hun avslutter med at retten «serveres som smørbrødpålegg». Oppdal-oppskriften sier «Server kald».¹

Råvarene

Osteløpen er det som feller melka. Store norske leksikon skriver at «løype er en type magesaft hos unge drøvtyggere som i hovedsak består av de to enzymene kymosin og pepsin», at den kommer fra kalv, kje og lam, og at den også kan framstilles fra planter som kardon eller fikentre, fra sopp, eller kunstig. Hennes halve teskje skal felle 10 liter melk holdt på 30 grader i cirka en halv time.⁴

Boka om seg selv

Navnet står to steder i boka, på to ulike retter. Side 18 har «Songraut» på 1½ liter melk jevnet med hvetemel og potetmel, med egg, sukker og mandeldråper. Her på side 60 står «Songrøt» på 16 liter nysilt melk felt med osteløpe, ris og rosiner. Endelsen er også ulik: -raut på side 18, -grøt her.

Den retten i boka som faktisk har samme arbeidsgang, er «Gomme» på side 40: 20 liter nysilt melk og ½ spiseskje ostløpe, der en del av melka kokes opp, resten løpes, osten tas opp og stappes, og alt kokes sammen. Store norske leksikon skriver at «ostemassen felles som oftest ut med surmelk eller løype, i kombinasjon med oppvarming av melka», og at det finnes varianter, blant annet på Helgeland og i Trøndelag, der risgrøt og gomme kokes hver for seg. Leksikonet nevner en teori om at risen drøyer gommen. Jenny koker ris og løpt melk hver for seg og blander til slutt.³

Kilder

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe