Sild i form
Andre oppskrifter på samme side
Usikre lesninger
8-10 spekesildZoomet: 8, bindestrek, 10.70-80 gr lökZoomet: 7 med kraftig tverrstrek + 0, så 8 + 0.opskkan også leses «opsk.». Forkortelse, trolig for opskårne.feitkan også leses «fett», «feil». Tydelig i-prikk over tredje bokstav, og siste bokstav er en høy løkke uten tverrstrek. Boka bruker både «fett» og «feit» andre steder.filenekan også leses «fileene», «beinene». «Skjæres fra filene og i biter» — ordet leses f-i-l-e-n-e.forveleskan også leses «forvelles». Bare én l synlig.Surrer 2 min.kan også leses «Surrer 2 min». Zoomet: 2.1/2 cm tykke skiverZoomet: 1/2.Legges i en smurt form lagvisHer slutter framgangsmåten. Det står ingenting om steking eller om hvor lenge retten skal stå i ovnen — sida er ferdig skrevet, resten av arket er tomt.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 1 time
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 8–10spekesildBoka oppgir antall, ikke vekt. Håndmålstabellen har ingen linje for sild.
- ca 1,5 kgkokte, oppskårne poteter (2 l)Vårt anslag. Håndmålstabellen side 5 sier 150 g for 1 strøken liter oppskåret potet. Sifferet er kontrollert og står som 1, men 150 g per liter er fysisk umulig ved siden av 600 g for kålrabi og 500 g for gulrot på de to neste linjene. Vi regner derfor med 750 g per liter, og det tallet er vårt, ikke hennes. «opsk» er trolig «opskårne».
- 70–80 gløkHun skriver «lök» med to prikker over o. Mengden er uforandret.
- 70–100 gmargarin eller fett (2 ss)Håndmålstabellen har bare en smørlinje: 1 ss smør = 35–50 g, altså 70–100 g for 2 ss. Å bruke smørlinja på margarin er vårt valg — tabellen har ingen margarinlinje, og den spriker for smør (1 ss 35–50 g mot 1 dl smeltet 100 g). Hennes spiseskje rommer ca ½ dl, omtrent tre moderne spiseskjeer. Hun skriver «feit»; boka bruker både «fett» og «feit».
- ca 1,25–1,9 dlkokende vann (½–¾ kopp)Vårt anslag. «Kopp» står ikke i håndmålstabellen, og boka sier ikke hva en kopp rommer. Vi har regnet 1 kopp = 2,5 dl, som ellers i dette arbeidet. Tallet er vårt.
- littpepperBoka skriver «litt» og oppgir ingen mengde. Pepperet nevnes ikke i framgangsmåten.
- littkaldt smør eller margarinBoka skriver «litt» og oppgir ingen mengde. Nevnes ikke i framgangsmåten.
- ikke oppgittfett til å smøre formenFormen skal smøres, men fettet til det står ikke i ingredienslista.
Framgangsmåte
- Silda vannes ut. Boka oppgir ingen tid for utvanninga.
- Skjæres fra filetene og i biter. Ordet leses «filene».
- Poteten kokes, renskes og skjæres i ½ cm tykke skiver.
- Løken forvelles (skoldes raskt), brunes, og det slås vann over.
- Surrer 2 minutter.
- Legges i en smurt form lagvis.
Her slutter framgangsmåten. Boka sier ingenting om steking, ovnstemperatur eller hvor lenge formen skal stå — sida er ferdig skrevet, og resten av arket er tomt. Vi dikter ikke opp resten. To mengder er anslått av oss og er merket i ingredienslista: potetvekten, fordi potetlinja i håndmålstabellen ikke kan stemme, og koppmålet, fordi tabellen ikke har noe koppmål. Pepper og kaldt smør står i lista, men brukes ikke i framgangsmåten. Boka sier heller ikke om de 2 literne potet er målt før eller etter koking og oppskjæring. Tidsanslaget gjelder bare arbeidet som faktisk er beskrevet; utvanninga av silda har ingen tid i boka, og steking er ikke beskrevet i det hele tatt.
Bakgrunn
Retten
Retten er lag på lag av utvannet spekesild, kokte potetskiver og brunet løk i en smurt form. Store norske leksikon skriver at begrepet «sild og potet» er godt kjent og beskriver et vanlig måltid fra 1800-tallet, og at «de to råvarene gir til sammen viktige næringsstoffer, og har holdt liv i befolkning både i nødsår og ellers». Hun setter de to i ovnsform med brunet løk og litt vann.1
Råvarene
Spekesild er ifølge Store norske leksikon sild som er saltet og modnet ved speking, og modninga «kan ta fra et par uker til et par måneder, avhengig av fettinnholdet i silda og modningstemperaturen»1. Leksikonet slår fast at «det er viktig å vanne ut silda før bruk for å fjerne salt»1. Det er derfor oppskrifta begynner med «Silda vannes ut» før noe annet skjer, og hvor lenge det tok, sier hun ikke.
Kjøkkenet
Løken forvelles før den brunes. Det Norske Akademis ordbok forklarer forvelle som å gi et lett oppkok, særlig for å redusere bakterie- og vanninnhold, og siterer blant andre Maren Elisabeth Bang (1831) og Henriette Schønberg Erken (1905).2
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?