Bordstabler.
Andre oppskrifter på samme side
«250 " marg eller smør» har en tydelig strek under seg som skiller deigen (de fem første linjene) fra de tre siste (eggehviter, mandler, sukker). De tre siste har ingen egen overskrift, men framgangsmåten kaller dem «mandelmasse». «=» er hennes orddelingstegn ved linjeskift (egge=dosis, lys=gulbrune, mandel=masse). «hvmel» er hennes forkortelse for hvetemel.
Usikre lesninger
4 ss sukkerkan også leses «1 ss sukker», «7 ss sukker». Sifferet er skrevet oppå noe annet og er en klump av streker. Formen (tverrstrek pluss stamme som går under linja) stemmer med hennes 4, jf. «40 gr» på side 64, men rettinga gjør lesninga usikker.tynnankan også leses «tynner», «tynn», «tynan». Etter «ty» kommer en bue, en lukket bolle og en bue til. «en tynn leiv» er det meningen krever, men bokstavene gir ikke det.hvmelkan også leses «hvetemel». Skrevet h-v-m-e-l, uten punktum. Samme forkortelse står på side 64 og 65.
- Tid
- 1 t 30 min
Tid er vårt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 2eggTil deigen.
- 250 gsukkerTil deigen. Håndmålstabellen side 5: 1 dl sukker 80 g, så 250 g tilsvarer drøyt 3 dl.
- 2 ssfløteTil deigen. Håndmålstabellen har ingen linje for fløte, så mengden er ikke omregnet. Tabellen viser indirekte at hennes spiseskje rommer ca ½ dl — 2 ss skulle da bli ca 1 dl — men det er utledet av tabellen av oss, ikke oppgitt av henne.
- 500 ghvetemelTil deigen. «hvmel» er hennes forkortelse for hvetemel. Håndmålstabellen side 5: 1 strøken dl mel ca 50 g, så 500 g tilsvarer ca 10 dl.
- 250 gmargarin eller smørTil deigen. Boka skriver «250 "» — gåseøynene gjentar gram. Under denne linja går en strek som skiller deigen fra mandelmassen.
- 3eggehviterTil mandelmassen.
- 125 gmandlerTil mandelmassen. Håndmålstabellen side 5 setter 1 mandel til 1 g, så 125 g tilsvarer ca 125 mandler.
- ca 140 gsukker (4 ss)Til mandelmassen. Håndmålstabellen side 5: 1 ss sukker = 35 g, altså 4 × 35 = 140 g. Hennes spiseskje rommer ca ½ dl, omtrent tre moderne spiseskjeer. Merk: sifferet er skrevet oppå noe annet, og lesningen 4 er ikke sikker — 1 ss (35 g) og 7 ss (245 g) er ført opp som alternativer.
Framgangsmåte
- Egg, sukker og fløte piskes til eggedosis.
- Mel og margarin has i vekselvis.
- Kjevles ut til en tynn leiv. Ordet er skrevet «tynnan» og lar seg ikke lese sikkert; «tynn» er det meningen krever.
- Skjæres i passe firkanter som stekes lysegulbrune.
- Pyntes med mandelmasse, settes midt i ovnen og stekes passe lysebrune.
Oppskriften har to deler: en deig av de fem første ingredienslinjene, og en mandelmasse av de tre siste. Streken under «250 gr marg eller smør» skiller dem, og framgangsmåten kaller den andre delen «mandelmasse». At sukker står to ganger — 250 g i deigen og 4 ss i mandelmassen — er derfor ikke en dobbeltføring. Sukkeret i mandelmassen er den eneste mengden som er regnet om etter håndmålstabellen, og sifferet der er usikkert lest. Boka forteller ikke hvordan mandelmassen lages: eggehviter, mandler og sukker står i lista, men framgangsmåten sier bare at kakene pyntes med den. Den sier heller ikke noe om steketemperatur eller steketid, verken for den første eller den andre stekinga. Boka oppgir ikke hvor mange kaker deigen gir, og porsjon passer dårlig på småkaker, så vi setter porsjoner til 0. Vårt anslag er 50–70 firkanter, avhengig av hvor tynt leiven kjevles og hvor store firkantene skjæres.
Bakgrunn
Retten
Det Norske Akademis ordbok fører bordstabel i to betydninger. Den ene er en stabel med trebord, belagt med sitater fra Sigrid Undset (1914) og Johan Borgen (1955). Den andre er en liten, flat, firkantet kake som kan stables, tradisjonelt bakt til jul. Jenny kjevler ut en tynn leiv og skjærer den i passe firkanter.1
Kjøkkenet
Kakene stekes to ganger: først til de er lys-gulbrune, så pyntes de med mandelmasse og settes i midten av ovnen til de er passe lysebrune. Begge stekingene styres på farge. Ingen av dem har temperatur eller tid.
Ordene
Det Norske Akademis ordbok forklarer bakkels som «mindre bakverk», dialektalt også «lefse», og fører ordet til middelnedertysk backels, «det som blir bakt på én gang», til et verb beslektet med bake, jamfør dansk bakkelse2. Ordboka fører fattigmannsbakkels, rosettbakkels og vannbakkels som sammensetninger med samme etterledd. Om bordstabler også ble kalt bordstabelbakkels, har vi ikke funnet kilde på: den sammensetninga står ikke oppført under noen av de to oppslagsorda.2
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?