Flesk i form.

Andre oppskrifter på samme side
«1¼» står i venstre marg, utenfor spalta, foran «ca 1½ l melk» – ser ut som en alternativ eller rettet mengde. Linjene «400 - 500 gr skinke med bein» / «eller 300 gr flesk / med kjøtt i» er samlet av en klammeparentes «}» som peker mot åpningen i framgangsmåten («haes i , avkjøles»). De to siste ingredienslinjene står inne i en stor parentes som spenner over begge linjene. Framgangsmåten skriver «Makaronien» første gang og «Makaronen» andre gang.
Usikre lesninger
200 - 225kan også leses «200 à 225», «200 225». Mellom tallene er det en svak strek og en flekk i papiret; at det er en bindestrek er sannsynlig, men ikke sikkert.1¼kan også leses «14», «1/4». Skrevet som «1» pluss et 4-tall med en liten ener over – hennes måte å skrive brøk på (jf. ½ som 1 over 2 i «1½»).Hakkeskan også leses «Harves», «Karves», «Skjæres». Stor forbokstav lik hennes H i «Haes». Etter «Ha» kommer to smale oppstreker og «es». «Hakkes» passer i antall bokstaver og form, men lesninga er ikke sikker; utsnitt zoom-063a-harves.png.firkanterkan også leses «firkantede», «firkantete». Ordet går helt ut i sidekanten; en eventuell endelse er ikke synlig. Neste linje begynner «biter», så meningen er «i firkantede biter».brunakan også leses «brunet», «brun». Skrevet b-r-u-n-a, med strek over u-en. Står slik begge steder (ingrediens og «Serveres med bruna marg»).sloifeskan også leses «sløifes», «sløyfes». Ingen ø-prikk over o-en, men meningen er «sløyfes».forveldeskan også leses «forvelles». Tydelig d-oppstrek. Samme skrivemåte på side 64 («Løken forveldes»).175kan også leses «145». Midtsifferet har tverrstrek og stamme uten den lukkede trekanten hennes 4 har (jf. «400» på samme side), derfor lest som 7.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 2 timer
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 200–225 gmakaroniMellom tallene er det en svak strek og en flekk i papiret; at det er en bindestrek er sannsynlig, men ikke sikkert.
- ca 1½ lmelkI venstre marg, utenfor spalta, står i tillegg «1¼» foran denne linja. Det ser ut som en alternativ eller rettet mengde. Boka sier ikke hvilken som gjelder, og vi velger ikke.
- ikke oppgittsalt og pepperStår som «salt pepper» på én linje, uten mengder.
- 2–3eggBare eggeplommene brukes i framgangsmåten.
- 400–500 gskinke med bein — eller 300 g flesk med kjøtt iDe to linjene er samlet av en klammeparentes «}» i boka: dette er to alternativer, ikke to ingredienser. Velg det ene eller det andre.
- littstøtt brødBoka skriver «litt» og oppgir ingen mengde. Støtt brød er knust, tørket brød.
- 175 gbrunet margarinServeres til. Midtsifferet er kontrollert mot «400» på samme side og lest som 7, ikke 4. Hun skriver «bruna» begge steder. Boka føyer til i parentes: er flesket fett, sløyfes margarinen.
- ikke oppgittfett til å smøre formenFormen skal smøres, men fettet står ikke i ingredienslista.
Framgangsmåte
- Makaronien forvelles (skoldes raskt).
- Has i melken og kokes mør, til den blir som en tykk suppe.
- Salt og pepper og eggeplommene has i; avkjøles.
- Flesket settes over i kaldt vann og koker sakte til det blir mørt.
- Hakkes i firkantede biter og blandes godt med makaronien. Ordet «Hakkes» er ikke sikkert lest; «harves» og «karves» er ført opp som alternativer. Ordet «firkanter» går ut i sidekanten, og neste linje begynner «biter».
- Has i smurt form, og strø brød over.
- Settes i stekeovn.
- Serveres med brunet margarin.
Ingenting måtte regnes om etter håndmålstabellen: alt står i gram og liter. To ting i ingredienslista er ikke vanlige ingredienslinjer. Den ene er klammeparentesen som binder «400 - 500 gr skinke med bein» og «eller 300 gr flesk med kjøtt i» sammen — det er to alternativer til samme plass i retten, og vi har slått dem sammen til én linje for å vise det. Den andre er «1¼» som står i venstre marg foran «ca 1½ l melk»; det ser ut som en rettet eller alternativ mengde, og vi lar begge tallene stå, siden boka ikke sier hvilket som gjelder. Eggene: lista sier 2–3 egg, men framgangsmåten bruker bare plommene, og sier ikke hva som skjer med hvitene. Stekeovnen har verken temperatur eller tid — det står bare «Settes i stekeovn». Tidsanslaget vårt er dominert av at flesket eller skinka skal koke sakte til det er mørt, og den tida oppgir boka ikke.
Bakgrunn
Retten
Retten er makaroni kokt mør i melk til den blir som en tykk suppe, blandet med eggeplommer og kokt skinke eller flesk, has i smurt form, strødd med brød og satt i stekeovn. Store norske leksikon skriver at makaroni «nevnes i norske kokebøker allerede på 1800-tallet, som i Karen Dorothea Bangs Fuldstændig norsk kogebog fra 1835», at Henriette Schønberg Erken hadde flere makaronioppskrifter i kvinnebladet Urd mot slutten av 1800-tallet og «hele 14 oppskrifter med makaroni i Stor kokebok (1915)», og at «Den Norske Næringsmiddelfabrikk, på folkemunne kalt Makaronifabrikken, åpnet på Skøyen i Oslo i 1918, og med merkevaren Sopps ble makaroni en etablert del av det norske kostholdet». Da Jenny skrev dette ned i 1936–37, hadde den fabrikken vært i drift i under tjue år.1
Kjøkkenet
Makaronien forveldes før den has i melken. Ordboka fører forvelle til for- og velle, jamfør gammeldansk forvælle, og definerer det som å gi et lett oppkok. Hun bruker ordet to ganger på disse sidene: «Løken forveles» i «Sild i form» på side 60 og makaronien her.3
Ordene
«Flesk» står i Det Norske Akademis ordbok som «svinekjøtt (særlig med fettet)», med eksempler som salt flesk og røkt flesk, og i en annen betydning som fettlaget på et dyr eller en person. Ordet føres til norrønt flesk, muligens beslektet med flis, med grunnbetydning «avskåret stykke». Parentesen hennes, «(Dersom fett flesk sloifes marg)», regner med fettet som følger kjøttet.2
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?