Skuverbrød.

Andre oppskrifter på samme side
Hele oppskriften er skrevet med blyant, mye blekere enn resten av oppslaget. Under én overskrift står to sett ingredienser med hver sin framgangsmåte: de fire første linjene hører til røren som stekes i skuverjern, de fire siste til røren som smøres oppå til pynt. «800 " hvmel og grynmel» har strek under. Ditto-tegnene viser tilbake til «dcl» (linje 2) og «gr» (linje 4). Tittelen er skrevet med et lite mellomrom: «Skuver brød.»
Usikre lesninger
800kan også leses «300», «500». Blyanten er svak. Første siffer har to løkker over hverandre, som hennes 8 i «80 - 100 gr» på samme oppslag; derfor 800. Men utsnittet (zoom-064a-n800b.png) er uskarpt.grynmelkan også leses «gryonmel», «gryn mel». Begge steder på sida. Ordet står tydeligere på side 65, der «grynmel» er strøket over, og det gir lesninga her.kardemkan også leses «kardemomme», «hardem». k-a-r-d-e-m, uten punktum. Åpenbart en forkortelse for kardemomme.Røres det sammenkan også leses «Rør det sammen», «Røris det sammen». Ordet ender på s, så «Røres», men «Røres det sammen» er uvanlig ordstilling.Skuverbrødkan også leses «Skuver brød». Skrevet med synlig mellomrom mellom «Skuver» og «brød», men understreket som ett ord.
- Tid
- 1 time
Tid er vårt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 6 dlsur rømme — til røra som stekes i skuverjern«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista). Mengden er uforandret.
- 3 dlvann — til røra som stekes i skuverjernBoka skriver «3 "» — ditto-tegnet gjentar «dcl» fra linja over.
- 40 gsukker — til røra som stekes i skuverjern
- 800 ghvetemel og grynmel — til røra som stekes i skuverjernBoka skriver «800 "» — ditto-tegnet gjentar «gr» fra linja over. Tallet er usikkert: oppskrifta er skrevet med blyant, og transkripsjonen fører opp 300 og 500 som mulige lesninger. Vi har skrevet 800, som er den lesninga transkripsjonen holder for mest sannsynlig, men tallet er ikke avgjort. «Grynmel» er grovt mel av bygg (ordlista). Hvor mye som er hvetemel og hvor mye som er grynmel, står ikke i boka.
- 5 dlsur rømme — til røra som smøres oppå til pyntBoka skriver ½ l.
- ½ tskardemomme — til røra som smøres oppå til pyntBoka skriver «kardem», uten punktum. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet er ikke regnet om.
- 50 gsukker — til røra som smøres oppå til pynt
- 175 ghvetemel og grynmel — til røra som smøres oppå til pyntFordelingen mellom hvetemel og grynmel står ikke i boka.
Framgangsmåte
- Røre 1: røres sammen til en røre som stekes gulbrune i skuverjern.
- Røre 2: røres sammen til en røre som smøres oppå til pynt.
- Settes i stekeovn med åpen dør.
- Stekes pent brune.
Under én overskrift står det to oppskrifter: to sett ingredienser og to framgangsmåter. De fire første ingredienslinjene hører til røra som stekes i skuverjern, de fire siste til røra som smøres oppå til pynt. Vi har holdt dem fra hverandre og merket hver ingredienslinje med hvilken røre den hører til, men ikke slått dem sammen og ikke valgt den ene bort. Om boka mener én oppskrift i to trinn eller to oppskrifter, står som et åpent spørsmål. — Melmengden i den første røra, 800 g, er den usikreste opplysninga på sida: blyanten er blek, og 300 og 500 er ført opp som mulige lesninger. Derfor gir vi ingen porsjoner. Ingen av mengdene trengte håndmålstabellen; alt står i desiliter, liter og gram. Boka forklarer ikke hva et skuverjern er, og oppgir verken steketid eller varme.
Bakgrunn
Retten
Under én overskrift står to røror med hver sin framgangsmåte: den ene stekes i skuverjern, den andre smøres oppå til pynt og settes i stekeovn med åpen dør. Ordet «skuverbrød» gir ingen treff i Nasjonalbibliotekets katalog1. «Skuve» står i Det Norske Akademis ordbok som dialektform av «skyve», uten eget oppslag2. Hva et skuverjern var, har vi ikke funnet kilde på.
Råvarene
Begge rørene blander hvetemel med grynmel. Det Norske Akademis ordbok forklarer grynmel som det fine melet som siktes fra avfallet når bygg males til gryn3.
Kjøkkenet
Store norske leksikon skriver at kakejern brukes til å steke relativt tynne bakverk mellom to plater, og deler dem i fire hovedtyper: langjern, jern til vedkomfyr, jern til elektrisk komfyr og elektrisk jern med innebygd varmekilde4. Om den siste typen skriver leksikonet at det første elektriske vaffeljernet med termostat ble produsert av General Electric Company i 1911, og at det først var på 1950- og 1960-tallet det ble fart i produksjonen4. Hvilken varmekilde Hovde hadde, sier oppskrifta ingenting om.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?