Mors kokebokHovde 1937
← forrige133 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Grønnertersuppe

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 66 i originalboka · morskokebok.no

MiddagSuppe
Grønnertersuppe, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 66. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
2 timer

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 3 av 10 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 400 ggrønne erter, tørkede (½ l)Håndmålstabellen side 5: 1 strøken dl bønner/erter = 80 g. ½ l er 5 dl, som gir 5 × 80 = 400 g. At ertene er tørkede, går fram av framgangsmåten: de settes i vann dagen før.
  • 1¼ lvann og kraftBoka skriver «1¼ "» — ditto-tegnet gjentar «l» fra linja over. Transkripsjonen fører opp 1½ som mulig lesning, men leser nevneren som 4. Fordelingen mellom vann og kraft står ikke i boka.
  • 300 goppskåret kålrabi (½ l)Håndmålstabellen side 5: 1 strøken liter oppskåret kålrabi = 600 g. ½ l blir 300 g. Boka skriver «½ " opsk kålrabi» — ditto-tegnet gjentar «l».
  • ca 1 dloppskåret løk (2 ss)Håndmålstabellen har ingen linje for løk, så vekta lar seg ikke regne ut. Volumet kan regnes: tabellen setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så hennes spiseskje rommer ca ⅓–½ dl — to til tre moderne spiseskjeer. 2 ss blir da ca 1 dl. Boka skriver «2 ss " løk», der ditto-tegnet gjentar «opsk» fra linja over.
  • ca ½–1 dloppskåret selleri (1–2 ss)Samme regnestykke: hennes spiseskje rommer ca ½ dl. Tabellen har ingen sellerilinje, så vekta lar seg ikke regne ut. Boka skriver ordet «cleri»; bokstavene på papiret gir ikke mer enn det, men ordet må bety selleri.
  • ikke oppgittsuppekvastStår i parentes i boka, «(suppe kvast)», uten mengde.
  • ikke oppgittsaltBoka skriver «salt pepper» uten mengde.
  • ikke oppgittpepperIngen mengde oppgitt.
  • 35–50 gmargarin eller fett til smørjevningen (1 ss)Håndmålstabellen har ingen margarinlinje. Jeg bruker smørlinja: 1 ss smør = 35–50 g. Det valget er mitt. Om hvor stor spiseskjeen hennes var, se håndmålstabellen på side 5. Se side 5. Boka skriver «fit», som transkripsjonen leser som fett.
  • 25 ghvetemel til smørjevningen (1 ss)Håndmålstabellen side 5: 1 ss hvetemel = 25 g. Om hvor stor spiseskjeen hennes var, se håndmålstabellen på side 5. Se side 5.

Framgangsmåte

  1. Ertene settes i vann dagen før.
  2. Settes over i kaldt, usaltet vann.
  3. Koker til de blir møre.
  4. Kraften og kålrabien og løken has oppi.
  5. Koker til kålrabien er mør.
  6. Smakes til med salt og pepper.
  7. Margarinen smeltes og melet has i.
  8. Spe med kraft så det blir som en suppe.
  9. Has oppi.
  10. Koker 10 minutter.

Fire mengder er regnet om etter håndmålstabellen på side 5: ertene (1 dl erter = 80 g), kålrabien (1 l oppskåret kålrabi = 600 g), hvetemelet (1 ss = 25 g) og margarinen. Margarinen er regnet med tabellens smørlinje, siden tabellen ikke har noen margarinlinje — det valget er mitt. Løken og sellerien er oppgitt i spiseskjeer oppskåret, og tabellen har ingen linje for dem; jeg kan derfor bare oppgi volum, ikke vekt, og volumet bygger på at hennes spiseskje rommer ca ½ dl. — Ordet «cleri» er hennes skrivemåte; bokstavene på papiret gir ikke flere enn disse. Suppekvasten står i parentes uten innhold og uten mengde, så hva den bestod av, sier boka ikke. «Smørjamning» er overskrift over de to siste ingredienslinjene, ikke en egen ingrediens. Koketida på 10 minutter til slutt er hennes; utbløtinga dagen før kommer i tillegg til tidsanslaget mitt.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige133 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Grønnertersuppe

Suppa koker på tørkede grønne erter som settes i vann dagen før. Belgfrukter er i Store norske leksikon en fellesbetegnelse for alle slags spiselige erter, bønner, linser og peanøtter, med eller uten belg, og leksikonet skriver at når belgen er for trevlete, brukes bare frøene inni, og at disse selges ferske, frosne eller tørkede1. En oppskrift på gul ertesuppe i Norges Bygdekvinnelags samling gir samme første steg: «Legg ertene i vann natten over. Slå av bløtevannet og kok opp ertene med nytt vann»2. Hun setter ertene over i kaldt, usaltet vann.

Melkespannet

Kjøkkenet

Jevningen er 1 spiseskje margarin eller fett til 1 spiseskje hvetemel. Store norske leksikon skriver at meljevning er like deler hvetemel og fett, og at jevningen må varmebehandles for at den skal tykne3. Hun smelter margarinen og har melet i før hun sper med kraft.

Ordene

«Suppekvast» er i Det Norske Akademis ordbok en kvast med grønnsaker til å koke suppe på, også kalt suppevisk4. Hun setter ordet i parentes etter kålrabi, løk og «cleri». Bokstavene på papiret gir ikke mer enn «cleri», og ordet må bety selleri: Store norske leksikon skiller mellom rotselleri, også kalt sellerirot eller knollselleri, og stangselleri, også kalt bladselleri eller stilkselleri, og skriver at rotsellerien brukes særlig i supper og som base for grønnsakskraft5. Hvilken av de to hun hadde, sier oppskrifta ikke.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.