Grønnertersuppe.
Andre oppskrifter på samme side
Skrevet med blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Anførselstegnene i ingredienslista er ditto-tegn: linje 2-3 viser tilbake til «l», linje 5 til «ss» og til «opsk». Hun skriver «opi» første gang og «oppi» andre gang.
Usikre lesninger
clerikan også leses «celeri», «selleri», «cliri». Zoomet 7x. Tydelig c-aktig start, høy l-løkke, i-prikk, r og avsluttende i. Ordet må bety selleri, men bokstavene på papiret gir ikke flere enn disse.1¼kan også leses «1½». Zoomet 10x og sammenliknet med ½-en på linja under og med «1½ l råmelk» i blekk på side 67. Nevneren her er kantet med diagonal (4), ikke den runde krøllen hun bruker til 2.fitkan også leses «fitt», «fett». Zoomet 12x. Tre tegn: f med underløkke, i med prikk, og en høy løkke med tverrstrek ved grunnlinja (t). Bare én t synlig.dagenførkan også leses «dagen før». Skrevet sammenhengende uten mellomrom.opskkan også leses «opsk.». Forkortelse, trolig for opskåret. Står uten punktum.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 2 timer
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 400 ggrønne erter, tørkede (½ l)Håndmålstabellen side 5: 1 strøken dl bønner/erter = 80 g. ½ l er 5 dl, altså 5 × 80 = 400 g. At ertene er tørkede, går fram av framgangsmåten: de settes i vann dagen før.
- 1¼ lvann og kraftBoka skriver «1¼ "» — ditto-tegnet gjentar «l» fra linja over. Transkripsjonen fører opp 1½ som mulig lesning, men leser nevneren som 4. Fordelingen mellom vann og kraft står ikke i boka.
- 300 goppskåret kålrabi (½ l)Håndmålstabellen side 5: 1 strøken liter oppskåret kålrabi = 600 g. ½ l blir 300 g. Boka skriver «½ " opsk kålrabi» — ditto-tegnet gjentar «l».
- ca 1 dloppskåret løk (2 ss)Håndmålstabellen har ingen linje for løk, så vekta lar seg ikke regne ut. Volumet kan regnes: tabellen setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så hennes spiseskje rommer ca ½ dl — omtrent tre moderne spiseskjeer. 2 ss blir da ca 1 dl. Boka skriver «2 ss " løk», der ditto-tegnet gjentar «opsk» fra linja over.
- ca ½–1 dloppskåret selleri (1–2 ss)Samme regnestykke: hennes spiseskje rommer ca ½ dl. Tabellen har ingen sellerilinje, så vekta lar seg ikke regne ut. Boka skriver ordet «cleri»; bokstavene på papiret gir ikke mer enn det, men ordet må bety selleri.
- ikke oppgittsuppekvastStår i parentes i boka, «(suppe kvast)», uten mengde.
- ikke oppgittsaltBoka skriver «salt pepper» uten mengde.
- ikke oppgittpepperIngen mengde oppgitt.
- 35–50 gmargarin eller fett til smørjevningen (1 ss)Håndmålstabellen har ingen margarinlinje. Vi bruker smørlinja: 1 ss smør = 35–50 g. Det valget er vårt. Hennes spiseskje rommer ca ½ dl — omtrent tre moderne spiseskjeer. Boka skriver «fit», som transkripsjonen leser som fett.
- 25 ghvetemel til smørjevningen (1 ss)Håndmålstabellen side 5: 1 ss hvetemel = 25 g. Hennes spiseskje rommer ca ½ dl — omtrent tre moderne spiseskjeer.
Framgangsmåte
- Ertene settes i vann dagen før.
- Settes over i kaldt, usaltet vann.
- Koker til de blir møre.
- Kraften og kålrabien og løken has oppi.
- Koker til kålrabien er mør.
- Smakes til med salt og pepper.
- Margarinen smeltes og melet has i.
- Spe med kraft så det blir som en suppe.
- Has oppi.
- Koker 10 minutter.
Fire mengder er regnet om etter håndmålstabellen på side 5: ertene (1 dl erter = 80 g), kålrabien (1 l oppskåret kålrabi = 600 g), hvetemelet (1 ss = 25 g) og margarinen. Margarinen er regnet med tabellens smørlinje, siden tabellen ikke har noen margarinlinje — det valget er vårt. Løken og sellerien er oppgitt i spiseskjeer oppskåret, og tabellen har ingen linje for dem; vi kan derfor bare oppgi volum, ikke vekt, og volumet bygger på at hennes spiseskje rommer ca ½ dl. — Ordet «cleri» er hennes skrivemåte; bokstavene på papiret gir ikke flere enn disse. Suppekvasten står i parentes uten innhold og uten mengde, så hva den bestod av, sier boka ikke. «Smørjamning» er overskrift over de to siste ingredienslinjene, ikke en egen ingrediens. Koketida på 10 minutter til slutt er hennes; utbløtinga dagen før kommer i tillegg til tidsanslaget vårt.
Bakgrunn
Retten
Suppa koker på tørkede grønne erter som settes i vann dagen før. Belgfrukter er i Store norske leksikon en fellesbetegnelse for alle slags spiselige erter, bønner, linser og peanøtter, med eller uten belg, og leksikonet skriver at når belgen er for trevlete, brukes bare frøene inni, og at disse selges ferske, frosne eller tørkede1. En oppskrift på gul ertesuppe i Norges Bygdekvinnelags samling gir samme første steg: «Legg ertene i vann natten over. Slå av bløtevannet og kok opp ertene med nytt vann»2. Hun setter ertene over i kaldt, usaltet vann.
Kjøkkenet
Jevningen er 1 spiseskje margarin eller fett til 1 spiseskje hvetemel. Store norske leksikon skriver at meljevning er like deler hvetemel og fett, og at jevningen må varmebehandles for at den skal tykne3. Hun smelter margarinen og har melet i før hun sper med kraft.
Ordene
«Suppekvast» er i Det Norske Akademis ordbok en kvast med grønnsaker til å koke suppe på, også kalt suppevisk4. Hun setter ordet i parentes etter kålrabi, løk og «cleri». Bokstavene på papiret gir ikke mer enn «cleri», og ordet må bety selleri: Store norske leksikon skiller mellom rotselleri, også kalt sellerirot eller knollselleri, og stangselleri, også kalt bladselleri eller stilkselleri, og skriver at rotsellerien brukes særlig i supper og som base for grønnsakskraft5. Hvilken av de to hun hadde, sier oppskrifta ikke.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?