Fine vaffler.
Andre oppskrifter på samme side
Blekk. Tittelen er understreket. Tospaltet. Under oppskrifta er nederste halvdel av sida tom.
Usikre lesninger
1 n piska fløtekan også leses «1 kopp piska fløte». Forstørret ca 1,9x. Gjentakelsestegnet (liten n) står i stedet for «kopp» fra linja over.1 n smelta margkan også leses «1 kopp smelta marg». Forstørret ca 1,7x. Samme gjentakelsestegn.1/2-1 tsForstørret ca 1,7x. Brøken 1/2 er skrevet med skråstrek her, ikke stablet.2 ts hjortensaltkan også leses «2 ts hjortesalt», «2 ss hjortensalt». Forstørret ca 1,8x. Enheten er den samme flokete ts-formen som over; ordet leser jeg h-j-o-r-t-e-n-s-a-l-t.eggedosisForstørret ca 0,9x i linjeutsnitt; ordet er tydelig, med strek over siste del.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 40 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 2eggMengden står i boka.
- 1 koppsukker«Kopp» står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva koppen rommer. Målet står som hun skrev det.
- 1 kopppisket fløteEtter tallet står hennes gjentakelsestegn for «kopp» fra linja over. Boka oppgir ikke hva koppen rommer.
- 1 koppsmeltet margarinSamme gjentakelsestegn for «kopp». Boka oppgir ikke hva koppen rommer.
- ½–1 tskardemommeHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g.
- 2 tshjortetakksalt«hjortensalt» er hjortetakksalt (ordlista). Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det.
- ikke oppgitthvetemelHun skriver «mel til passe» og oppgir ingen mengde.
Framgangsmåte
- Pisk egg og sukker til eggedosis.
- Pisk fløten og ha den i.
- Smelt margarinen og avkjøl den.
- Sikt melet på.
- Rør det sammen til en passe tykk deig.
- Kjevle deigen ut til en passe stor og tykk leiv.
- Stek leiven i vaffeljern.
Margarinen smeltes og avkjøles i framgangsmåten, men boka sier ikke når den skal has i. I fjerde steg skriver hun «Det fine siktes på»; jeg leser «det fine» som melet. Alle tre koppemålene er umerkede: boka sier ikke hva en kopp rommer, så forholdet mellom sukker, fløte og margarin er kjent, men ikke mengden.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon beskriver vaffel som jernbakt bakverk av en røre med egg, melk, mel og smør, ofte med fløte eller rømme i, stekt i et vaffeljern med rutemønstrede fordypninger.1 Hennes oppskrift ender i en deig som kjevles ut til en leiv før den legges i jernet. Om goro skriver leksikonet at deigen kjevles ut i en tynn leiv, omtrent 1,5 millimeter tykk, og deretter skjæres grovt etter formen på gorojernet.2
Råvarene
Hevemiddelet er hjortetakksalt. Store norske leksikon skriver at det brukes i noen typer bakverk i stedet for bakepulver eller natron, at navnet kommer av at stoffet opprinnelig ble laget ved oppvarming av hjortehorn, og at det virker særlig godt i tynt og tørt bakverk, mens det virker dårligere i tykke eller fuktige kaker, der ujevn steking kan gi ammoniakksmak. Før bakepulveret ble utviklet, var hjortetakksalt etter leksikonet et av de viktigste kjemiske hevemidlene i Norge.3
Kjøkkenet
Store norske leksikon skriver at de opprinnelige vaffeljernene hadde lange skaft til bruk over åpen ild, at senere jern ble tilpasset støpejernskomfyren, og at det første elektriske vaffeljernet ble laget av General Electric i 1911. Kakejern til vafler er kjent fra 1600-tallet.1
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?