Mors kokebokHovde 1937
← forrige177 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Stuva kjøtt.

KjøttMiddag
Stuva kjøtt., Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 87. Klikk for å se den større.
ca 1 1/2 kg oksekjøtt. eller kalvekjøtt. (helst side) 3/4 kg kålraber 250 gr gulrøtter ca 1 kg potet 50 gr marg 50 n mel 1/2 ss hel pepper 1 lita ss salt ca 1 l vann. (Dersom kalvekjøtt) 200 gr flesk

Framgangsmåten står ikke i boka. Feltet er tomt der.

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Bare ingredienser — høyrespalta, der framgangsmåten ellers står, er helt tom, og nedre to tredeler av sida er tom. Oppskrifta fortsetter ikke på side 88; der begynner «Terter». Framgangsmåten er altså aldri skrevet ned. Gjennom papiret nederst skimtes skrifta fra neste side.

Usikre lesninger

  • ca 1 1/2 kg Forstørret ca 1,5x. Stablet brøk, 1 over 2.
  • 3/4 kg Forstørret ca 2x; skrevet med skråstrek.
  • kålraber kan også leses «kålrabe», «kålrabi». Forstørret ca 3,6x. k, a med ring over (å), l, r, a, b og en avsluttende er-krøll.
  • 250 gr Forstørret ca 1,8x; 2, 5, 0.
  • ca 1 kg Forstørret ca 2,2x; entydig.
  • 50 gr marg Forstørret ca 2,2x; 5 og 0.
  • 50 n mel kan også leses «50 gr mel». Forstørret ca 2,4x. Etter 50 står det lille gjentakelsestegnet som gjentar gr fra linja over.
  • 1/2 ss Forstørret ca 1,7x; skråstrek-brøk.
  • 1 lita ss salt kan også leses «1 lita ss sald». Forstørret ca 2,2x. «lita» er tydelig; siste bokstav i salt kan leses som d.
  • ca 1 l vann. Forstørret ca 2,1x; ettallet og l entydige.
  • Dersom kan også leses «Dusom». Forstørret ca 1,4x. D, så to små pukler jeg leser som e og r.
  • 200 gr flesk Forstørret ca 2,1x; 2 og to nuller.

Bakgrunn

Retten

Hva en stuing er, står under Kjøttstuing på side 81. Forskjellen her er at grønnsakene koker med i samme gryte som kjøttet, i stedet for å bli servert ved siden av.

Råvarene

Kålrota, som hun kaller kålraber, er etter Store norske leksikon en toårig kulturplante i korsblomstfamilien, oppstått som en krysning mellom nepe og kål med påfølgende kromosomdobling. Det eldste skriftlige belegget er fra 1620, da den sveitsiske botanikeren Gaspard Bauhin beskrev kålrot som viltvoksende i Sverige; norsk dyrking går tilbake til midten av 1600-tallet.1

Boka om seg selv

Høyrespalta, der framgangsmåten ellers står, er helt tom, og nedre to tredeler av sida er ubeskrevet. Oppskrifta fortsetter ikke på side 88, der «Terter» begynner. Lista har likevel sin egen innebygde variant: linja «(Dersom kalvekjøtt)» med 200 gram flesk under.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige177 av 198neste →Se sida i bokaAlle oppslagene