Mors kokebokHovde 1937
← forrige178 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Terter

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 88 i originalboka · morskokebok.no

BakstKaker
Terter, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 88. Klikk for å se den større.
, Mors egen skrift
Fortsettelsen, side 89. Klikk for å se den større.
Porsjoner
12
Tid
3 t 30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

  • 150 gsmørMengden står i gram.
  • 150 ghvetemelEtter tallet står hennes gjentakelsestegn for enheten gram fra linja over.
  • ¾ dlvann«dcl» er dl.
  • 1 tseddikHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Linja er understreket i boka.
  • ikke oppgittsviskefyllingBoka oppgir ingen mengde og sier ikke hvordan fyllet lages.
  • ikke oppgittepler eller rabarberStår som alternativ til sviskefyllet, uten mengde.
  • ikke oppgittpisket fløte med vaniljesukker og sukkerBoka oppgir ingen mengde. Linja står som «Vis på fløte med vaniljesukker og sukker»; de to første ordene leser jeg som «vispa».

Framgangsmåte

  1. Vask ut smøret.
  2. Smuldre ⅓ av det i melet.
  3. Ha eddiken i vannet, og ha det i.
  4. Rør og kna det godt sammen til en jevn deig.
  5. Sett den bort (i trekken) ca ¾ time, så den stivner.
  6. Kjevle den ut til en tykk leiv.
  7. Smør ⅓ av smøret på ⅔ av leiven.
  8. Brett den sammen i tre, slik at det stykket som er usmurt havner i midten.
  9. Brett den sammen i tre igjen (som en serviett).
  10. Kjevle den ut igjen og brett den sammen to ganger, så den er kjevlet utover tre ganger i alt.
  11. Sett den bort til den stivner litt.
  12. Kjevle den ut igjen, smør på smøret og kjevle likedan.
  13. Til sammen blir den kjevlet utover seks ganger.
  14. Legg den på plate og skjær den i to like store stykker.
  15. Prikk den med gaffel.
  16. Pensle det ene stykket med egg.
  17. Stek dem pent gulbrune midt i ovnen ved jevn varme.
  18. Avkjøl dem på rist.
  19. Smør fyllet på det ene stykket og ha pisket fløte oppå.
  20. Legg det stykket som er pensla, oppå.
  21. Skjær det i stykker og sikt melis på.
  22. Legg dem på fat.
  23. Du kan også lage småtuter.
  24. Til snepper og halvmåner må leiven være litt tykkere enn til det andre.
  25. Du kan lage konvolutter og klør med fyll.
  26. Dette er slutten på «Terter», som begynner på side 88. Hele den moderne oppskriften — ingredienser og alle steg — står der.

Egget til pensling og melisen som siktes på, står i framgangsmåten, men ikke i ingredienslista. Hviletida på ca ¾ time er hennes og står i steget; telleren i brøken er skrevet oppå noe annet og lar seg også lese som ¼. Tidsanslaget mitt dekker kjevling, hviletid og steking. Oppskrifta fortsetter med tre linjer øverst på side 89. Oppslaget deler én oppskrift over to sider. De tre siste stegene og det vi ikke vet om formnavnene er flyttet til side 88, så hele oppskrifta står samlet der.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige178 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Terter

Deigen er en butterdeig. Store norske leksikon skriver at butterdeig er et helt mekanisk hevet bakverk uten gjær, laget av siktet hvetemel, salt, vann og fett, og at deigen kjevles ut svært tynt gjentatte ganger og brettes sammen igjen med smør mellom, slik at fettlagene gir et flaket og sprøtt bakverk under steking.1

Leksikonet skriver at butterdeig normalt brettes 4×4, mens wienerdeig tradisjonelt brettes 3×3 og gir 27 fettlag i alt, og at croissanter og pain au chocolat brettes 4×2 med 12 fettlag.1 Hun bretter i tre, to ganger etter hverandre, og kjevler ut seks ganger i alt.

De tre linjene lister opp andre former den samme deigen kan få. Store norske leksikon skriver at wienerbrød kan formes, fylles og pyntes på mange måter, og at eggekrem eller syltetøy er typiske fyll, uten at artikkelen navngir formene.2 Om butterdeigen skriver leksikonet at fettlagene gir et flaket og sprøtt bakverk når deigen stekes.3

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Fyllet er svisker, med epler eller rabarber som alternativ. Store norske leksikon skriver at svisker er tørkede plommer som hører til hovedarten vanlig plomme eller sviskeplomme, Prunus domestica, og at ordet kommer av middelnedertysk zwesken og til sist fra latin.4

Kjøkkenet

Store norske leksikon skriver i artikkelen om wienerbrød at deigen ofte kjøles ned mellom omgangene for at den skal bli lettere å håndtere.5 Hos henne er kjølestedet trekken, og den lengste pausen er oppgitt som omtrent tre kvarter. Leksikonet oppgir ingen tider eller temperaturer for kjølingen.5

Ordene

Småtuter, snepper, halvmåner, konvolutter og klør står uten forklaring i boka. Jeg har ikke funnet noen av de fem formnavnene forklart i ordbok eller leksikon, og vet derfor ikke hvordan de så ut eller hvordan deigen skulle brettes til dem.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.