Mors kokebokHovde 1937
← forrige186 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Kransekake

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 94 i originalboka · morskokebok.no

BakstKaker
Kransekake, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 94. Klikk for å se den større.
, Mors egen skrift
Fortsettelsen, side 95. Klikk for å se den større.
Porsjoner
20
Tid
3 timer

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner20

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 5 av 12 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 500 gsøte mandler«½ kg» uforandret. Håndmålstabellen side 5 setter 1 mandel til 1 g, så 500 g svarer til om lag 500 mandler.
  • 30 gbitre mandlerUforandret; gjentakelsestegnet viser tilbake til «søte mandler» på linja over. Håndmålstabellen setter 1 mandel til 1 g, så 30 g svarer til om lag 30 mandler. Se notatet.
  • 2halvpiskede eggehviterUforandret.
  • 625 gmelisUforandret. Dette er mengden i selve kransekakemassen.
  • 2stivpiskede eggehviterUforandret.
  • 125 gmelis til glasurStår under mellomoverskrifta «Glasur» i ingredienskolonnen, i tillegg til de 625 g i massen.
  • 1upisket eggehvite til glasurStår under mellomoverskrifta «Glasur».
  • ikke oppgittavkjølt margarin til formeneFormene skal dobbelt smøres, men mengden står ikke.
  • ikke oppgittsemulegryn til formeneFormene skal strøs («griliert») med semulegryn; mengden står ikke.
  • ikke oppgittsukker til karamellSukkeret til å lime ringene sammen med står bare i framgangsmåten, uten mengde.
  • ikke oppgittsmørpapir til platenStår bare i framgangsmåten, uten mengde.
  • ikke oppgittmarsipan til pyntStår til slutt i framgangsmåten som en mulighet, uten mengde. Marsipanoppskrifta hennes står på side 95.

Framgangsmåte

  1. Vask og skold mandlene.
  2. Skyll dem i kaldt vann, rens og tørk dem.
  3. Mal dem to ganger på mandelkvern.
  4. Ha i de halvpiskede eggehvitene, og ha det hele i et traug som er skylt over med kaldt vann.
  5. Arbeid massen godt med klubbe i en halv time.
  6. Arbeid melisen fort inn.
  7. Ha massen i en kjele og rør til den blir for varm til å legge hånden på.
  8. Ha den så i trauget igjen og avkjøl den.
  9. Ha i de stivpiskede eggehvitene.
  10. Rull ut til blyanttykke pølser som formes som åtte S-er på 25–30 cm.
  11. Rull resten ut til fingertykke pølser som legges i formene, som er dobbelt smurt med avkjølt margarin og strødd med semulegryn.
  12. Stek dem pent gulbrune i jevn varm ovn, steketid ca 20 minutter.
  13. Legg S-ene på en plate som er foret med smurt smørpapir, og stek dem likedan.
  14. Når kaken skal settes sammen, brun litt sukker til karamell og dytt det på hist og her, så den limes sammen.
  15. Likedan med S-ene: to på hver side, fire på toppen.
  16. Glasuren må has på før ringene settes sammen.
  17. Glasuren has gjennom en stut av smørpapir.
  18. Kaken kan pyntes med marsipan.

De tre siste stegene står øverst på side 95 og hører til denne oppskrifta. Setninga om S-ene er delt av sideskiftet, og tegnet mellom «2 på hver side» og «4» er utydelig i originalen. Jeg har ikke funnet bitre mandler i vanlig dagligvarehandel. De 30 grammene er der for smaken, ikke for massen, og jeg foreslår bittermandelessens i stedet; hvor mye som svarer til 30 g mandler, har jeg ikke grunnlag for å si. Ordet for å strø formene med gryn er utydelig her («griliert»), men står klart som «griliert» på side 100. Steketida på 20 minutter og halvtimen med klubbe er hennes og står i stegene; tidsanslaget mitt dekker hele arbeidet.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige186 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Kransekake

Store norske leksikon fører kransekake som en kake som lages av finmalte mandler, melis og eggehvite, der deigen rulles ut til fingertykke pølser og legges i kransekakeformene, og ringene pyntes med melisglasur i sikksakk og stables oppå hverandre til et tårn.1

Leksikonet skriver at kransekake er beskrevet av Hanna Winsnes i hennes kokebøker fra midten av 1800-tallet, at det ikke fantes kransekakeformer på den tiden, og at Winsnes beskriver hvordan man kan tegne og klippe ut maler på papir og forme kakene etter malen. Det nevner også at det fra 1600-tallet er beskrevet pyramideformede oppsatser av kaker og frukt på franske dessertbord.1

Rotgrønnsakene

Råvarene

Et halvt kilo søte mandler mot 625 gram melis er det største målet på sida. De 30 grammene bitre mandler er smakstilsetning: Store norske leksikon skriver at bittermandler inneholder amygdalin, et cyanogent glykosid som ved hydrolyse gir opphav til blåsyre og bittermandelolje, og at bittermandler er giftige.2

Kjøkkenet

Massen arbeides med klubbe i traug. Det Norske Akademis ordbok fører trau som et langstrakt, uthulet kar eller fat av tre, og gir «kna deig i et trau» som eksempel på bruken.3

Mandlene kjøres to ganger på kvern. Store norske leksikon skriver om mandelkverna at det er viktig at mandlene ikke blir klemt for hardt sammen under kverninga, siden det kan presse ut olje, og at de verken bør males for fint eller for grovt.4

Boka om seg selv

Oppskrifta peker to veier på side 95: marsipanen hun kan pynte med, står som egen oppskrift der, og nederst på samme side står tillegget om å bake ringene uten former. Behandlinga av mandlene er den samme setningsrekka som i marvposteiene på side 92 og marsipanen på side 95, kortest her.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.