Gora m/ byggmel.
Skrevet med blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. De to siste ingredienslinjene er rettet: på begge har hun strøket over «750» med en tykk strek og skrevet «700» over med tydeligere skrift. På den aller siste linja er dessuten selve varenavnet krasset ut, så bare «700 n» står igjen lesbart. Linja «ts kardemom» har ingen mengde — bare enheten, uten tall, og er rykket inn. «n» er gjentakelsestegn for «g». Teksten slutter uten punktum etter «på hverandre», og nederste tredel av sida er blank.
Usikre lesninger
700kan også leses «750». De to nederste ingredienslinjene. Forstørret ca 1,8x: under hver rettelse står «750» klart lesbart med strek tvers over, og «700» er skrevet over linja med kraftigere penn. Det er 700 som gjelder.350«350 g. sukker». Forstørret ca 1,8x: 3, 5 med vannrett topp, lukket 0.375Begge forekomstene (smør og smult) forstørret ca 1,6x. 3-7-5 er entydig; 7-tallet har tverrstrek.Gorakan også leses «Goro», «Goaa». Tittelen, forstørret ca 2,2x: G, o, en lukket rund form (hennes r), a. Hun skriver «gorajern» på samme måte i framgangsmåten, så stavemåten er hennes egen.krumfløtekan også leses «kremfløte», «kumfløte». «1/2 l krumfløte». Forstørret 4x på nytt 23.9.2026: k, r, så to nedstreker med vannrett strek over — hennes u — så m. Bokstavene gir «krum», som ikke er et ord her. Børge leser det som «kremfløte», og framgangsmåten pisker fløten, så det er kremfløte retten trenger. Bokstavene står som hun skrev de i originalteksten.[overstrøket ord]kan også leses «hvmel». Varenavnet på siste ingredienslinje. Forstørret ca 1,8x: ordet er krasset ut med kryssende streker. Under krusseduttene skimtes høye løkker som kan være «hv» og en avslutning på «-el», altså trolig «hvmel».tynn leivkan også leses «tejnn luv», «tynn lev». «Kjevles ut til en tynn leiv». Forstørret ca 1,6x. Her er ordet klarere enn på side 92: t, e, en prikket bokstav med nedløkke (hennes y), n, n. Neste ord er l, et tegn med vannrett strek over, og v.kardiomkan også leses «kardem.», «kardemom». «og haes i og kardiom». Forstørret ca 1x; kortere enn «kardemom» i ingredienslista, så trolig en forkortelse.et gangkan også leses «ett gang», «en gang». «Legges i bokser med et gang pent på hverandre». Forstørret ca 0,8x; siste linja står langt ute mot høyre.
- Porsjoner
- 40
- Tid
- 2 t 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 2eggUforandret.
- 350 gsukkerUforandret. Håndmålstabellen side 5 setter 1 dl sukker til 80 g, så 350 g svarer til om lag 4½ dl.
- ½ lkremfløteMengden er uforandret. Varen står i boka med bokstavene «krumfløte». Jeg leser den som kremfløte — framgangsmåten sier at fløten skal piskes. Bokstavene står som hun skrev dem i originalteksten over.
- ikke oppgittkardemommeLinja har bare enheten «ts», uten tall, så hun oppgir ingen mengde. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og kardemomme er nevnt der.
- 375 gsmørUforandret.
- 375 gsmultGjentakelsestegnet viser tilbake til «g».
- 700 gbyggmelGjentakelsestegnet viser tilbake til «g». Linja er rettet: «750» er strøket over og «700» skrevet over.
- 700 gmel (sorten er krasset ut, trolig hvetemel)Gjentakelsestegnet viser tilbake til «g». Også her er «750» rettet til «700», og selve varenavnet er krasset ut; under krusseduttene skimtes noe som kan være «hvmel».
Framgangsmåte
- Pisk egg og sukker til eggedosis.
- Pisk fløten, og ha den i sammen med kardemommen.
- Ha smør, smult og mel vekselvis i.
- Arbeid det godt i hop.
- Sett det bort til det stivner, til dagen etter.
- Kjevle ut til en tynn leiv og stek i gorojern.
- Legg dem pent på hverandre i bokser med én gang.
Varenavnet på den siste melinga er krasset ut, så jeg vet ikke sikkert hva slags mel de siste 700 grammene er. Hvilen til dagen etter er hennes og står i steget; tidsanslaget mitt dekker arbeidet, ikke hvilen.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon skriver at det er god grunn til å anta at goro er en av de opprinnelige «sju slag» julekaker, at grunnoppskrifta er egg, sukker, fløte, smør og mel, med sitronskall, kardemomme eller vaniljesukker som mulige tilsetninger, og at deigen kjevles ut til en leiv på omtrent 1,5 millimeter og legges i spesielle firkantede kakejern.1
Leksikonet skriver at «Gode raad» er det danske navnet på kakene og at de i Sverige heter «gorån», og at navnet tilsier at man måtte ha god råd for å lage dem, trolig fordi ingrediensene ble ansett som kostbare. Det oppgir også at de første kakejernene kom til Norge fra Holland på 1600-tallet.1
Råvarene
Byggmelet er det uvanlige her. Store norske leksikon skriver at bygg har kortere veksttid enn andre kornarter og derfor stort dyrkingsomfang på høyere breddegrader, at det i Norge ble brukt mye bygg i kostholdet, mest som grøt og flatbrød, og at proteinet i bygg ikke har evne til å danne glutennettverk slik det gjør hos hvete.2 Hun har 700 gram byggmel og 700 gram av et annet mel som er krasset ut.
Boka om seg selv
Fattigmann på side 49 har den samme rekka av steg: egg og sukker piskes til eggedosis, fløten piskes og has i, det tørre siktes på, deigen settes bort til dagen etter og kjevles ut til en tynn leiv. Den oppskrifta slutter med «Brukt smult kan benyttes i gorå eller peppernøtt» — en beskjed som peker hit. Store norske leksikon skriver at goro og fattigmann alltid ble bakt om natten, trolig fordi kjøkkenet da kunne benyttes uforstyrret.1
Byggmel går igjen på de transkriberte sidene: Sirupsnipper på side 37 har 400 gram byggmel, Småkranser m/ grovmel på side 46 åpner for byggmel på fortsettelsen side 47, og Råmelkspannekake på side 67 blander hvetemel og byggmel.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?