Risgrøt
Andre oppskrifter på samme side
Skrevet med blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek og står over metodekolonnen, ikke over ingredienskolonnen. Ingredienslista begynner en linje lenger ned enn metoden. Siste ord, «tilslutt», er klemt inn nederst til høyre på egen linje. Det er store fuktflekker øverst til høyre på arket.
Usikre lesninger
400Forstørret ca 1,7x. 4, 0, 0 — 4-tallet er hennes åpne firer, og begge nullene er lukket.risgrynkan også leses «risgryon». Forstørret ca 1,7x. Slutten ser ut som «yon» med vannrett strek over, men det er samme skrivemåte som i «semulegryn» (s. 93, 94) og «grynene» (s. 93) — hun trekker y og n sammen slik.2 1/2 - 3«2 1/2 - 3 l melk». Forstørret ca 1,8x: 2, brøken 1/2 skrevet med liten 1 over og 2 under, tankestrek, og 3.1 1/2«Må koke 1 1/2 time under lokk». Forstørret ca 2,2x: 1, så 1/2 med skråstrek. Ikke 1/2 alene.avkan også leses «i», «at». «Settes over av kokende vann». Forstørret ca 3,4x: to små tegn med prikk over det siste. På side 96 skriver hun «Settes over i kokende salta vann», så det er trolig «i», men her ser det ut som to bokstaver.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 2 timer
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 400 grisgrynUforandret. Håndmålstabellen side 5 setter 1 dl ris til 90 g, så 400 g svarer til om lag 4½ dl.
- ca 1 lvannHun skriver «litt vann (ca 1 l)».
- 2½–3 lmelkUforandret.
- ikke oppgittsalt og sukkerHun skriver «efter smak» og oppgir ingen mengde.
Framgangsmåte
- Vask og skold gryna.
- Sett dem over med kokende vann og kok dem møre, eller til vannet har kokt inn.
- Ha i melka, som er kokt opp i vannbad.
- Det må koke 1½ time under lokk.
- Salt og sukker til slutt.
Setninga «Settes over av kokende vann og den mør» mangler et verb i originalen; jeg leser den som at grynene skal kokes møre. Koketida på 1½ time er hennes og står i steget; tidsanslaget mitt dekker hele arbeidet.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon skriver at risengryn ikke ble utbredt før mot slutten av 1700-tallet, og at hverdagsgrøten gjerne ble kokt på bygg eller havre og vann, mens det til fest ble laget finere grøt, som risengrynsgrøt og rømmegrøt.1
Leksikonet skriver også at grøt og velling var viktige helt fram til midten av 1900-tallet, og at grøt eller velling tre til fire ganger om dagen ikke var uvanlig i eldre tider.1
Boka om seg selv
Smørgrøten på side 100 er ført opp med nøyaktig samme væskemål, 2½ til 3 liter, og har den samme oppvarminga i vannbad før melka øses i. De to står med bare én side imellom seg. Boka har dessuten Russegrøt på side 58, kokt på saft og vann.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?