Hvetboller.
Andre oppskrifter på samme side
Blyant. Tittelen er understreket med bølgestrek. «30 gr gjær» er understreket. «n» er gjentakelsestegn for «gr». Enheten på melkelinja er skrevet over noe annet og står som en blekk- eller blyantklatt. Metoden er bare to linjer i høyre kolonne, uten punktum.
Usikre lesninger
1/2kan også leses «1/4», «4». Mengden foran «kg hvmel». Forstørret ca 3,9x: ett smalt tegn med lang vannrett strek, en liten strek over streken og en 2-formet krok under. Det er hennes stablede 1/2, ikke et firetall — sammenlikn med «1/4 ts kardam» tre linjer ned, der brøken er skrevet med skråstrek og tre atskilte tegn. Samme tegn brukes i «2 1/2 l blomkålkraft» på side 96.40Forstørret ca 1,7x. 4 med åpen topp og lukket 0.50Forstørret ca 1,7x. 5 med vannrett topp, lukket 0.30«30 gr gjær», understreket. Forstørret ca 1,8x.20«20 n korinter». Forstørret ca 1,8x. Og «20 boller» i metoden, forstørret ca 3,4x — der faller nedløkkene fra «gjærdeig» på linja over ned i tallet, men 2 og 0 er tydelige.dclkan også leses «dl», «del». «ca 2 dcl melk». Forstørret ca 3x. Bokstavene er skrevet oppå hverandre — hun har rettet noe — og det blir en klatt. Samme enhet som på sidene 96, 97 og 98.kardamkan også leses «kardm.», «kardim», «kardemom». «1/4 ts kardam». Forstørret ca 1,6x: k, a, r, d, en bue, m. Hun forkorter kardemomme ulikt fra side til side.
- Porsjoner
- 10
- Tid
- 2 t 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 500 ghvetemel«1/2 kg» uforandret. Håndmålstabellen side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, så 500 g svarer til om lag 10 dl.
- 40 gfarinUforandret.
- 50 gmargarinGjentakelsestegnet viser tilbake til «gr». «marg» er margarin (ordlista).
- ¼ tskardemommeHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og kardemomme er nevnt der.
- ca 2 dlmelk«dcl» er desiliter (ordlista). Enheten er skrevet over noe annet og står som en klatt i originalen.
- 30 ggjærUforandret. Boka sier ikke hvilken type gjær.
- 20 gkorinterGjentakelsestegnet viser tilbake til «gr».
- ikke oppgittegg til penslingBoka oppgir ingen mengde.
Framgangsmåte
- Deigen settes som en alminnelig gjærdeig.
- Én porsjon gir 20 boller.
Framgangsmåten er to linjer: hun viser til gjærdeig som noe kjent og skriver ikke ut hevetid, elting eller steketid. Antallet boller, 20, er hennes og står i steget; porsjonsanslaget mitt regner to boller på hver.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon fører gjærbakst som bakverk som bakes med gjær som hevemiddel, og nevner brød, loff, rundstykker, boller og pizzadeig som eksempler.1 Hele framgangsmåten her er to linjer: deigen settes som en alminnelig gjærdeig, og én porsjon gir 20 boller.
Råvarene
Hun bruker 30 gram gjær til et halvt kilo mel. Store norske leksikon skriver at anbefalt temperatur på væsken til fersk gjær vanligvis ligger rundt 37 grader.1
Boka om seg selv
«Alminnelig gjærdeig» er skrevet ut to steder blant de transkriberte sidene og forutsatt kjent ellers. Anis kringler på side 19 og Bladkrans på side 21 forklarer hele gangen: melk og fett varmes lunkent, gjæra røres ut i litt av melka, melet siktes med krydderet, alt røres til en seig deig og settes bort til heving. Fra side 31 og utover står det bare «lag en anmindelig gjærdeig» — i Horn med gjær side 31, Skornhavring side 35, Sukkerkavring side 39, Vinerbrød og Finbrød side 42, Fastelavensboller side 55, Kringle side 56, Lauper side 59, Julekake side 66, Tekake side 80 og her.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?