Smørgrøt
Andre oppskrifter på samme side
Blyant. Tittelen er understreket med bølgestrek. «smeltes» i første metodelinje og «Salt tilslutt» i siste er understreket. Ordet «Melken» er klemt inn i ytterkanten av arket på slutten av første metodelinje, med mye mindre skrift. Siste ingredienslinje er tilbehøret og har ingen mengder.
Usikre lesninger
275«275 gr smør.» Forstørret ca 1,7x: 2, 7 med tverrstrek, 5. Entydig.350kan også leses «370». Det midterste sifferet i mengden hvetemel er to siffer skrevet oppå hverandre — et 5-tall og et 7-tall ligger i samme strekbunt, og jeg får ikke avgjort hvilket som er skrevet sist, heller ikke forstørret ca 3,4x. Første og siste siffer er sikre: 3 og 0. Mengden er altså enten 350 eller 370 gram, og dette er det usikreste tallet i hele bolken min.2 1/2 - 3«2 1/2 - 3 l melk.» Forstørret ca 1,8x: 2, stablet 1/2, tankestrek, 3. Samme mengdeangivelse som i risgrøten på side 98.saftbl.kan også leses «saftbland.», «saft bl.». Siste ord på siste ingredienslinje. Forstørret ca 1,9x: s, a, f, t, mellomrom eller ikke, b, l, punktum.klompenkan også leses «klompene», «klompan». «rør ut alle klompen mellom hver gang». Forstørret ca 0,8x.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 45 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 275 gsmørUforandret.
- 350 ghvetemelGjentakelsestegnet viser tilbake til «gr», og «hvmel» er hvetemel (ordlista). Midtsifferet er to siffer skrevet oppå hverandre; transkripsjonen leser 350, men 370 er mulig. Håndmålstabellen side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, så 350 g svarer til om lag 7 dl.
- 2½–3 lmelkUforandret.
- ca 2 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
- ikke oppgittkanel, sukker, melk og saftblanding til serveringSiste ingredienslinje er tilbehøret, og den har ingen mengder.
Framgangsmåte
- Smelt smøret og ha melet i.
- Øs i melken, som er kokt opp i «varm bad», litt om gangen, og rør ut alle klumpene mellom hver gang.
- Salt til slutt.
Melmengden er det usikreste tallet på sida: 350 eller 370 gram. Hun skriver «varm bad». På side 98 skriver hun «vannbad» om den samme oppvarminga. Jeg har latt hennes ord stå i steget og ikke rettet det til vannbad.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon skriver at «smørgrøt indikerer at det er smør i grøten, og væsken forøvrig kan være både melk, vann eller fløtemelk», og at «fløyelsgrøt betegner den fine og myke konsistensen på denne grøten, som er laget av siktet hvetemel og melk eller fløtemelk».1 Hennes har 275 gram smør og 350 eller 370 gram hvetemel — sifferet i midten er skrevet oppå et annet — til 2½ til 3 liter melk.
Leksikonet skriver også at grøt er den eldste kjente matretten som lages på korn, at hverdagsgrøten gjerne ble kokt på bygg eller havre og vann, og at det til fest ble laget finere grøt.1
Boka om seg selv
Siste ingredienslinje er tilbehøret: kanel, sukker, melk og «saftbl.». Saftblanding er også utgangspunktet for Saftsaus på side 18, som er ført opp som «1 l saftblanding», sukker og «1 ss potetsmel utrørt i koldt vann», og boka har enda en saftsaus på side 79. Risgrøten på side 98 har samme væskemål som denne.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?