Liverpostug.

Andre oppskrifter på samme side
Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Tospaltet: mengder til venstre, framgangsmåte til høyre. De tre linjene marg, mel og melk er klammet sammen med en krøllparentes til høyre, med en liten vannrett strek ved siden av; klammen sier at de tre hører sammen, men boka forklarer ikke hva de skal brukes til, og framgangsmåten nevner dem ikke. «Kokes glassa 2 timer» står over hele sidebredden til slutt. På linja «Stekes i vannbad 2 timer» har hun rettet: det opprinnelige tallet er skrevet over og strøket ut, og «2. timer» er skrevet på nytt over linja.
Usikre lesninger
Liverpostug.kan også leses «Liverpostig.», «Liverpostei.», «Leverpostei.». Tittelen, forstørret ca 16x. «Liverpost» er sikkert. De to siste bokstavene er en prikket bokstav og så en stor nedløkke som må være g eller y, ikke i. Jeg får ikke «postei» ut av bokstavene, selv om det er det retten heter.150kan også leses «100». «150 gr lever». Forstørret ca 10x. Her er femtallet tydelig: åpen mage og hake oppe til venstre, og utgangsstreken løper vannrett inn i nullen så den får flat topp. Sammenlikn med «100 n marg» fem linjer ned, der mellomsifferet er en lukket oval, og med «120 n mel», der mellomsifferet er et totall.100kan også leses «150». «100 n marg». Forstørret ca 10x: begge nullene er runde og lukket, og ingen av dem har flat topp. Dette er den reneste hundretallsformen på de fem sidene jeg har transkribert.3 eggkan også leses «2 egg». Siste linje i ingredienslista. Forstørret ca 18x og lagt ved siden av totallet i «200» og tretallet i «3-4 ts salt» på samme side. Tegnet har to buer som et tretall, ikke den kantete totallsformen med flat fot. Ved første gjennomlesing i halvsidebildet leste jeg det som 2.løkkan også leses «lök». «60 n løk». ø-en er skrevet som o med prikk over, ikke med skråstrek — samme form som i «gras løk» på side 56.nkan også leses «"», «.». Gjentakelsestegnet på kjøtt-, spekk-, løk-, marg-, mel- og allehåndelinja. Det er skrevet ulikt fra linje til linje — snart som en n-formet krusedull, snart som et punktum eller en liten strek — og viser tilbake til «gr» og til «ts».eddekvannenkan også leses «eddikvannen», «eddek vannen». «legges i eddekvannen natta over». Forstørret ca 4,5x. Hun skriver e-d-d-e-k, ikke eddik.skrujeglasskan også leses «skrueglass», «skrujeglas». «på små skrujeglass». Forstørret ca 14x: s, k, r, en u med vannrett strek over, så en bokstav med nedløkke, e, g, l, a, s, s. Meninga er skrueglass, men bokstaven med nedløkke står der.loff-formekan også leses «loffforme», «loff former». «Haes i loff-forme 3/4 fulle». Skrevet med bindestrek.2 timer«Stekes i vannbad 2 timer». Forstørret ca 14x. Tallet på linja er skrevet over noe annet og er en klatt; over linja står rettelsen «2. timer» skrevet med mindre skrift. Jeg leser altså 2 fra rettelsen hennes, ikke fra klatten.3/4«loff-forme 3/4 fulle». Forstørret ca 16x: tretall med to buer, skråstrek, firetall.Kryddekan også leses «krydde». «Blandes med det malte Krydde og de halvpiska egg». Ordet står først på linja og begynner med stor K, så setningsinndelinga er uklar.
- Tid
- 3 timer
Tid er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 150 gleverBoka skriver «150 gr lever».
- 200 gkjøttGjentakelsestegnet viser tilbake til «gr». Hva slags kjøtt, sier boka ikke.
- 200 gspekkGjentakelsestegnet viser tilbake til «gr».
- 60 gløkGjentakelsestegnet viser tilbake til «gr».
- 100 gmargarinGjentakelsestegnet viser tilbake til «gr». «marg» er margarin (ordlista). Denne linja er klammet sammen med mel og melk under, og ingen av de tre nevnes i framgangsmåten.
- 120 gmelGjentakelsestegnet viser tilbake til «gr». Hva slags mel, sier boka ikke. Klammet sammen med margarinen og melka.
- ½ dlmelk«dcl» er desiliter (ordlista). Klammet sammen med margarinen og melet.
- 3–4 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
- 1 tspepperLæreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og pepper er nevnt der.
- 1 tsallehåndeGjentakelsestegnet viser tilbake til «ts».
- 3eggSiste linje i ingredienslista. Tallet er lest som 3 etter forstørring; ved første gjennomlesing så det ut som 2.
- ikke oppgitteddikvannFramgangsmåten sier at levra legges i «eddekvannen» natta over. Verken eddik eller vann står i ingredienslista, og forholdet mellom dem er ikke oppgitt.
Framgangsmåte
- Levra vaskes, skjæres et hakk i rota og legges i eddikvannet natta over.
- Kjøttet males 2 ganger.
- Males en gang med levra, spekket og løken.
- Det hele røres sammen og gis et oppkok.
- Blandes med det malte.
- Krydder, og de halvpiskede egga.
- Has i loffformer, ¾ fulle.
- Stekes i vannbad 2 timer.
- Skal den oppbevares, kan den fylles på små skrueglass som er skylt med kokende vann.
- Glassa kokes 2 timer.
- Settes på et mørkt sted.
Alt står i gram og desiliter fra før, og de fire krydderlinjene er teskjemål som håndmålstabellen på side 5 ikke har noen linje for. Det er altså ingenting som lar seg regne om her. Det som ikke går opp, er tre av ingrediensene: margarin, mel og melk er klammet sammen med en krøllparentes i lista, og ingen av dem nevnes et eneste sted i framgangsmåten. Boka sier ikke hva de skal brukes til. Hun sier heller ikke hva slags kjøtt eller mel det er, eller hvor sterkt eddikvannet skal være. Steketemperaturen mangler, bare vannbad og 2 timer er oppgitt. Tittelordet leser jeg «Liverpostug» slik bokstavene står; retten er leverpostei. Dette er pålegg til nedlegging og ikke en porsjonsrett — mengdene gir rundt ett kilo postei — og derfor står porsjoner til null. Tidsanslaget mitt er forarbeid og de to timene i vannbad; natta i eddikvann og de to timene koking av glassa kommer i tillegg.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon skriver at leverpostei er et pålegg som inneholder lever fra pattedyr eller fugl, at farsen fylles i former og bakes i vannbad i ovn, og at leverposteien forbindes med 1800-tallets Danmark, men trolig kommer fra det franske kjøkkenet.1 Hennes fylles i loffformer, tre firedeler fulle, og stekes i vannbad i to timer.
Råvarene
Tre av ingrediensene — 100 gram margarin, 120 gram mel og et halvt desiliter melk — står klammet sammen med en krøllparentes i lista og nevnes ikke ett sted i framgangsmåten. Store norske leksikon skriver at farsen i leverpostei ofte blandes med en hvit saus laget av smør, mel, melk og egg.1 Tre av de fire er nettopp de som står i klammen.
Lever er innmat. Store norske leksikon skriver at innmat har vært viktig i norsk kosthold fordi det inneholder mange viktige næringsstoffer og har vært billigere enn kjøtt, og fører leverpostei opp blant produktene innmaten går til.2
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?