Blodpannekake

InnmatMiddag

Andre oppskrifter på samme side

1 l blod. 7-8 ss gryn mel 7-8 " hvmel 1-2 ts salt 2-3 ss sirup 1/2 ts nelik 1/2 ts allehånde 3 ss smelta fet hakka nyretalg Fet til steking

Blodet vispes og melet haes i. Står og sveller 1/2 time. Alt det andre blandes i og stekes i stekepanne Kan strå litt hakka nyrtalg opå med det samme en anten den opi panna

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Ingredienslista har to varer på hver av to av linjene — salt og sirup på den ene, nelik og allehånde på den neste. «hakka» på den nest siste linja er understreket. Metoden står i høyre spalte og slutter midt på sida; nedre fjerdedel av sida er tom. Krydderet skriver hun «nelik» på ingredienslinja og talgen «nyretalg» der, men «nyrtalg» i framgangsmåten.

Usikre lesninger

1 l blod. kan også leses «1 b blod.», «1 kg blod.». Første ingredienslinje. Forstørret ca 4x: ett-tall, så en enkel høy løkke som jeg leser som l for liter, så «blod» med punktum.
7-8 kan også leses «1-8», «7-3». Står på to linjer etter hverandre. Forstørret ca 4x: sjutallet har tydelig tverrstrek midt på, åttetallet er en dobbeltløkke. Samme tall begge linjer.
gryn mel kan også leses «grynmel», «rugmel». «7-8 ss gryn mel». Forstørret ca 9x: g med underløkke, så r, y med underlengde, n — og etter en liten luft «mel». Jeg leser det som to ord, men luftrommet er lite.
hvmel kan også leses «hv.mel», «hvetmel». «7-8 " hvmel». Forstørret ca 9x: h, en bue, og «mel» i ett. Ingen synlig punktum. Boka bruker begge former andre steder.
nelik kan også leses «melik», «melk», «nellik». «1/2 ts nelik 1/2 ts allehånde». Forstørret ca 10x og holdt opp mot «melk» i sosisseroppskrifta høyere oppe på samme side. De to ordene likner, men dette har en ekstra nedstrek foran k-en, altså en i. Om første bokstav er m eller n får jeg ikke avgjort; sammen med allehånde på samme linje leser jeg nelik.
sirup kan også leses «sirop», «sinup». «2-3 ss sirup», andre halvdel av saltlinja. Forstørret ca 4x.
nyretalg kan også leses «nyrtalg», «nyretalj». Ingredienslinja, forstørret ca 8x: n, y med underlengde, en u-form som jeg leser som re, krysset t, a, l, g. I framgangsmåten skriver hun det samme ordet kortere, «nyrtalg», uten u-formen.
strå kan også leses «strø», «stå». «Kan strå litt hakka nyrtalg opå». Forstørret ca 9x: s, krysset t, r, a med ring over — altså å, ikke ø. Meningen er strø.
anten kan også leses «anden», «antsen», «ansen». Nest siste ord i framgangsmåten: «... med det samme en anten den opi panna». Forstørret ca 10x: a, en dobbeltbue, en høy strek med tverrstrek (altså t, ikke d — hennes d har bolle først), så en løkke, e og n. Jeg får ikke ordet til å gi mening og har ikke funnet en lesning jeg tror på. Setningen ser ut til å bety at talgen strøs på med det samme røra er i panna.
opi kan også leses «oppi», «opå». Siste linje, «den opi panna». Én p. Hun skriver «opå» to ord tidligere på samme måte, med én p.

Porsjoner: 8
Tid: 1 time

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

1 lblodUforandret. Hva slags blod, sier boka ikke.
7–8 ssgrynmel«Grynmel» er grovt mel av bygg (ordlista). Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for grynmel — bare for hvetemel, 25 g per ss — så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
7–8 ss (175–200 g)hvetemelGjentakelsestegnet viser tilbake til «ss». Håndmålstabellen side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g, som gir 175–200 g.
1–2 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
2–3 sssirupStår på samme linje som saltet. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for sirup, så målet står som hun skrev det.
½ tsnellikBoka skriver «nelik».
½ tsallehåndeStår på samme linje som nelliken.
3 sssmeltet fettHåndmålstabellen på side 5 har ingen linje for fett, bare for smør, og der spriker den: 1 ss smør er 35–50 g, mens 1 dl smeltet smør er 100 g. Regner jeg med ss-linja, blir tre skjeer 105–150 g — men hun skriver fett, ikke smør, og jeg har derfor latt målet stå som hun skrev det.
ikke oppgitthakket nyretalgStår på egen linje i ingredienslista uten mengde; «hakka» er understreket. Håndmålstabellen side 5 setter 1 dl hakket nyretalg til 50 g, men her er det ingen mengde å regne om.
ikke oppgittfett til stekingSiste linje i ingredienslista er «Fet til steking», uten mengde.

Framgangsmåte

Blodet vispes og melet has i.
Står og sveller ½ time.
Alt det andre blandes i og stekes i stekepanne.
Kan strø litt hakket nyretalg oppå med det samme en «anten» den oppi panna. Ordet «anten» får jeg ikke til å gi mening; setninga ser ut til å bety at talgen strøs på med det samme røra er i panna.

Hvetemelet er det eneste som lar seg regne om mot håndmålstabellen på side 5 (1 ss hvetemel = 25 g, altså 175–200 g). Grynmelet og sirupen har ingen linje i tabellen, og teskjeene har ingen ts-linje, så de står som hun skrev dem. Fettet er det vanskeligste: tabellen har bare smør, og der spriker den mellom 35–50 g per spiseskje og 100 g per desiliter smeltet. Jeg har regnet ut hva ss-linja ville gi, men ikke satt tallet i mengdekolonnen, siden hun skriver fett og ikke smør. Ingen mengde er oppgitt for nyretalgen eller stekefettet. Den siste setninga i framgangsmåten får jeg ikke lest ferdig. Anslaget mitt bygger på én liter blod og rundt 400 g mel.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon skriver at blodmat er matretter laget av blod fra slaktedyr, og fører blodpannekaker opp sammen med blodpølse, blodklubb, blodpudding, blodbrød, svartpølse og morrpølse. Blod fra alle slaktedyr ble brukt, både småfe, storfe, svin og rein, og blod inneholder svært lite fett, 19 gram protein og 35 milligram jern per 100 gram.¹ Hvilket dyr blodet hennes kommer fra, sier hun ikke.

Råvarene

Halvparten av melet er grynmel. Bokmålsordboka forklarer grynmel som finmalt mel av bygg.² Nyretalgen strøs oppå kaka i panna; Det Norske Akademis ordbok forklarer nyretalg som nyrefett på slaktedyr, og siterer A-magasinet 13. juli 1929 på «en dl. hakket nyretalg tilsettes».³

Kjøkkenet

Store norske leksikon skriver at det var viktig å røre i blodet til det ble avkjølt, for å hindre koagulering.¹ Hennes første setning er at blodet vispes og melet has i, og at det står og sveller en halv time.

Kilder

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe