Sosisser

Andre oppskrifter på samme side
Skrevet med blekk. Tittelen er understreket med rett strek. Sida er tospaltet: mengdene står til venstre, framgangsmåten til høyre, men de to siste linjene i framgangsmåten går tvers over hele sidebredden under ingredienskolonnen. Gjentakelsestegnet " står på tre linjer: på linje 2 og 3 gjentar det «kg» fra linje 1, på melkelinja gjentar det «dcl» fra linja over. Ingen av ingredienslinjene nevner kjøttdeig, tarm eller fett til steking — det som står i framgangsmåten, står ikke i lista. Oppskrifta fyller den øvre tredjedelen av sida.
Usikre lesninger
Sosisserkan også leses «Sasisser», «Sosiser». Tittelen, forstørret opptil 20x. Første bokstav er en stor sløyfe med underløkke, hennes S. Andre bokstav er en smal, lukket oval som lukker seg i toppen — samme form som o-en i «Blod» i overskrifta under, og ikke den åpne bollen hun bruker for a. Resten leser jeg s-i-s-s-e-r. Ingen punktum etter.fersktkan også leses «fersk», «ferskd». «1/2 " ferskt spekk». Forstørret ca 10x: f med overlengde og tverrstrek, e, r, s, k, og til slutt en høy strek som jeg leser som t. Om den siste streken er en t eller bare utgangsstreken fra k-en, får jeg ikke avgjort.1 dclkan også leses «1 del», «1 dl». «1 dcl potetsmel». Forstørret ca 5x: d, c, l — de samme tre bokstavene hun bruker for desiliter fra side 96 og utover.5-6«5-6 " melk». Forstørret ca 6x. Femtallet har vannrett topp og åpen mage, sekstallet er en lukket løkke med oppstrek. Ikke 5-0.1 1/2kan også leses «1 1/4». Står både på saltlinja og på pepperlinja. Forstørret ca 6x: ett-tall, så en stablet brøk med liten 1 over 2 og strek imellom. Samme form begge steder.andre-ferdig.kan også leses «andre-fardig.», «andre-fardeig.», «andre-farsdeig.». Første setning i framgangsmåten: «Deigen lages som andre-» på linje 1, så dette ordet øverst på linje 2. Forstørret opptil 15x. Linje 1 slutter med et lite bindestrektegn under linja. Ordet på linje 2 leser jeg bokstav for bokstav som f, en dobbeltbue, d (bolle med overlengde), i med prikk, g, punktum — altså «ferdig». Sammenhengen «som andre-ferdig» gir ingen mening for meg, og jeg får ikke lest meg til noe bedre. «fardeig» er utelukket på formen: i «Deigen» og «deigen» på samme side skriver hun ei som en u-form etter d-en, mens her står dobbeltbuen foran d-en.grisetarmerkan også leses «gusetarmer», «grusetarmer». «Stoppes i grisetarmer, men ikke for fulle». Forstørret ca 10x: g, så en høy strek med skulder og en bue til (r + i, som hos henne flyter sammen til en u-form), så s, e, og «tarmer». Jeg leser grisetarmer.15«ca 15 cm lange pølser». Forstørret ca 8x: ett-tall med flagg, så femtall med vannrett topp og åpen mage. Ikke 45 og ikke 16.16kan også leses «10», «18». «trekker ca 16 min». Forstørret ca 14x: ett-tall, så en lukket løkke med en lang oppstrek til høyre — et sekstall, ikke en null. Nullene hennes har ingen slik oppstrek.fetkan også leses «fett». Står tre ganger i de to siste linjene. Forstørret ca 10x: f, e, og én krysset t. Hun skriver det med én t her.Knyteskan også leses «Knyttes». «Knytes for så det blir ca 15 cm lange pølser». Én krysset t.
- Porsjoner
- 10
- Tid
- 1 t 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- ½ kgsvinekjøttBoka skriver «1/2 kg svine kjøtt», i to ord.
- ½ kgkalvekjøttGjentakelsestegnet viser tilbake til «kg» på første linje.
- ½ kgferskt spekkGjentakelsestegnet viser tilbake til «kg». Om det står «ferskt» eller «fersk», får jeg ikke avgjort.
- 1½ sssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen linje for salt, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
- 1 dlpotetmel«dcl» er desiliter (ordlista). Håndmålstabellen på side 5 har ingen dl-linje for potetmel, bare en ss-linje på 40–50 g. Til sammenlikning setter hun selv 1 toppet dl potetmel til 75 g i Form kake I på side 99.
- 5–6 dlmelkGjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl» på linja over, som er desiliter (ordlista).
- 1½ tspepperHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og pepper er nevnt der.
- 2eggFramgangsmåten sier at egga halvpiskes og has i før melken.
- ikke oppgittgrisetarmerFramgangsmåten sier at deigen stoppes i grisetarmer, men ikke for fulle. Tarmene står ikke i ingredienslista.
- ikke oppgittkokende vannFramgangsmåten sier at pølsene has i kokende vann og trekker ca 16 minutter. Vannet står ikke i ingredienslista.
- ikke oppgittfett til stekingFramgangsmåten sier «Stekes i fet»; fettet står ikke i ingredienslista. Hun skriver det med én t.
- ikke oppgittfett til serveringSiste setning er «Serveres rykende varme med fet og poteter».
- ikke oppgittpoteterSamme sted; poteter står ikke i ingredienslista, og mengden er ikke oppgitt.
Framgangsmåte
- Deigen lages som «andre-ferdig». Ordet er lest bokstav for bokstav, og sammenhengen gir ingen mening for meg; trolig viser hun til en annen farsedeig i boka.
- Men egga halvpiskes og has i før melken, for at deigen skal bli seigere.
- Stoppes i grisetarmer, men ikke for fulle.
- Knytes av så det blir ca 15 cm lange pølser.
- Klippes ikke fra hverandre før de er stekt.
- Has i kokende vann og trekker ca 16 minutter.
- Stekes i fett til de er pent brune.
- Serveres rykende varme med fett og poteter.
Kilo og desiliter står fra før, og de to skjemålene lar seg ikke regne om: håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for salt og ingen ts-linje. Desiliteren potetmel har ingen dl-linje i tabellen heller, men hun oppgir selv 75 g for én toppet desiliter på side 99. Ingrediensene er de samme som i Medisterdeig II på side 102, med svinekjøtt i stedet for at flesket står alene, og med 2 egg i tillegg. Den første setninga i framgangsmåten, «Deigen lages som andre-ferdig», får jeg ikke til å gi mening — den viser trolig til en annen deig, men hun sier ikke hvilken. Tarmer, kokevann, stekefett og poteter står bare i framgangsmåten, uten mengder. Anslaget mitt bygger på halvannet kilo kjøtt og spekk.
Bakgrunn
Retten
Det Norske Akademis ordbok forklarer sosiss som en liten, urøkt pølse av finere kvalitet, og fører ordet fra fransk saucisse, av latin salsicia, flertall av salsicius, «tilsatt salt».1 Hennes er urøkt. De trekker om lag seksten minutter i kokende vann og stekes brune i fett.
Råvarene
Pølseskinn er forklart under Spekepølse på side 101.2 Hun bruker grisetarmer, stopper dem ikke for fulle, knyter av i lengder på om lag femten centimeter og lar pølsene henge sammen til de er stekt.
Boka om seg selv
Salt, potetmel, melk og pepper står i samme mengder som i Medisterdeig II på side 102. Her kommer et halvt kilo svinekjøtt og to halvpiskede egg i tillegg, og egga has i før melken.2
Kilder
- sosiss – Det Norske Akademis ordbok
- Originalen: side 102 og side 106 og side 101 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?