Mors kokebokHovde 1937
← forrige214 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Sago melksuppe

Dessert
Sago melksuppe, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 107. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

2 1/2 l melk ca 70 g hvit sago litt hel kanel 1/2 ts salt ca 1 ss sukker
Melka kokes opi damp bad. Grynene skylles og haes opi og røres i det til det koker. Kanelen kokes med. Koker under lokk til grynene er blank. Salt og sukker tilslutt

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Framgangsmåten står i høyre spalte og går ut til ytterkanten av sida, der de siste bokstavene på enkelte linjer forsvinner i fotograferinga nær bokryggen. Hun setter et lite hakemerke foran flere setninger — foran «Kanelen» og foran «Koker» — slik hun gjør ellers i boka. Mengdeenheten på sagolinja er «g», ikke «gr» som hun ellers bruker.

Usikre lesninger

  • 2 1/2 «2 1/2 l melk». Forstørret ca 4x: to-tall og stablet brøk med liten 1 over 2.
  • 70 kan også leses «10», «40». «ca 70 g hvit sago». Forstørret ca 4x: sjutallet har tydelig tverrstrek midt på, og nullen etter er rund og lukket — slik nullene hennes er etter 7.
  • g kan også leses «gr». Enheten på sagolinja. Bare én bokstav med underløkke, ikke «gr» som på de fleste andre sidene.
  • ca 1 ss kan også leses «ca 7 ss». Siste ingredienslinje. Forstørret ca 4x: enkelt ett-tall uten tverrstrek, altså 1 og ikke 7.
  • damp bad kan også leses «dampbad», «damn bad», «damp-bad». «Melka kokes opi damp bad.» Ordet står helt ytterst på linja, delt over to linjer med «bad.» på neste. Forstørret ca 8x: d, a, og så to-tre nedstreker som løper ut mot kanten der bildet blir mørkt. Jeg leser damp, men de siste bokstavene ser jeg ikke sikkert.
  • Grynene kan også leses «Gryna», «Grynerne». Forstørret ca 3x. Står to ganger, begge med stor forbokstav midt i setningen.
  • blank kan også leses «blanke». «til grynene er blank.» Siste linje, forstørret ca 5x: b, l, a, n, k og punktum. Ingen e til slutt.

Bakgrunn

Retten

Sago er forklart under Citronsuppe på side 46.1 Ekte sago framstilles av margen i sagopalmer, sukkerpalmen og konglepalmer, mens sago i moderne produksjon hovedsakelig lages av potetstivelse eller av maniokplanten, da som tapiokagryn.2 Hun ber om «hvit sago» og koker den i to og en halv liter melk over dampbad, under lokk, til grynene er blanke.

Kilder

  1. Originalen: side 46 og side 107 ikke fritt tilgjengelig
  2. sago – Store norske leksikon

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige214 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene