Berliner boller

Blekk. Sidetallet 108 står øverst på sida, skrevet med blyant. Tittelen står i to ord og er understreket med bølgestrek. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre, men de fem siste linjene i framgangsmåten går tvers over hele sidebredden. To av ingredienslinjene er understreket: «45 g gjær» og «smult». Mengdeenheten på melinja er «g.» med punktum, på gjærlinja «g», ellers «gr». Flere brune flekker på papiret. Hun setter små hakemerker foran setninger som begynner med stor bokstav, slik hun gjør ellers i boka.

Usikre lesninger

• 280 kan også leses «250», «230». «280 g. hvmel». Forstørret ca 13x: to-tall, så et siffer med to lukkede løkker over hverandre — et åttetall, ikke et femtall med vannrett topp — og til slutt en lukket, rund null.
• hvmel kan også leses «hv.mel», «hvetmel». Skrevet i ett, ingen synlig punktum.
• knodd kan også leses «knvdd», «knsodd», «knivsodd». «1 knodd salt». Forstørret ca 11x: k, n, en lukket oval, og to d-er med en vannrett strek som binder dem sammen. Trolig hennes forkortelse for knivsodd, men bokstavene står som de står.
• 1 dcl kan også leses «1 del», «1 dl». «1 dcl melk». Forstørret ca 4,5x: d, en liten bue, l. Samme tre bokstaver som hun bruker for desiliter fra side 96 og utover.
• 80 kan også leses «30», «60». «80 gr marg». Forstørret ca 9x: åttetall med to lukkede løkker, så en lukket, rund null.
• 45 kan også leses «15», «40». «45 g gjær», understreket. Forstørret ca 8x: firetall med åpen topp, så femtall med vannrett topp og åpen mage. Etter tallet står én enkelt g som mengdeenhet, og så ordet gjær. Ikke 450 — det er ingen null etter femtallet, bare bokstaven g.
• gjær kan også leses «gjar», «gjer». Forstørret ca 8x: g, j, en bolle og r. Om vokalen er æ eller a får jeg ikke avgjort; hun skriver æ som a med strek ellers.
• Tørt kan også leses «Tort», «Tett», «Tykt». «Tørt syltetøy». Forstørret ca 10x: stor T, en lukket oval med en liten ring eller prikk ved siden av, r, krysset t. Jeg leser ø. Framgangsmåten sier «litt tørt syltetøy (uten saft)», som støtter lesningen.
• haver kan også leses «hæver», «hever», «kaver». «med varm hev. men ikke haver». Forstørret ca 3x. Ordet begynner med en høy sløyfe som kan være h eller k, og slutter på -er. Setningen er uklar for meg; «hev.» foran er trolig forkortelse for heving.
• lev kan også leses «luv», «leiv», «lev.». «Kjevles ut til 1/2 cm tykk lev». Forstørret ca 3x: l, en dobbeltbue, v. Trolig leiv, altså en utkjevlet plate.
• 1/2 cm kan også leses «1/4 cm». Stablet brøk med liten 1 over 2, så «cm».
• sammen kan også leses «samen». «Klemmer godt sammen i kanten». Ordet er delt over to linjer: «sam-» sist på den ene og «men» først på den neste, uten bindestrek.
• smulte kan også leses «smultet», «smulta». «når den kommer i smulte». Siste bokstaver står helt ytterst ved bokryggen der bildet blir mørkt.
• gjennemstekte kan også leses «gjennomstekte». Forstørret ca 3x: hun skriver e i midtstavelsen, ikke o.
• temperert kan også leses «tempereret». «Settes på et temperert sted». Forstørret ca 3x.

Alt står i gram og desiliter fra før; de to målene som kunne vært regnet om, 1 ts sukker og 1 knivsodd salt, har ingen linje i håndmålstabellen på side 5, så de står som hun skrev dem. Melmengden er holdt opp mot tabellens mel-linje (1 strøken dl = ca 50 g) for å vise hvor mye det er i desiliter. To ting går ikke opp. Det ene er ordet «haver» i første setning — det står også i Vienerbrød på side 109, der hun skriver «have» og understreker det sammen med «ikke». Det andre er at ingredienslista sier «melis eller sukker», mens framgangsmåten sier «Rulles i sukker eller smult»; hva bollene skulle rulles i til slutt, gir boka to svar på. Mengden syltetøy, smult og melis er ikke oppgitt, og heller ikke hvor lenge deigen skal heve eller hvor varmt smultet skal være. Anslaget mitt bygger på de 280 gramma mel, og forutsetter at to utstukne kaker blir én bolle.